En helt ny mammutart? Verdens eldste DNA kan gi svar

En norsk forsker har vært med på å undersøke DNA-et til en mammut som er hele 1,2 millioner år gammel. Det internasjonale forsker-teamet tror at de kan ha funnet en helt ny type av det utdødde elefantdyret.

Tre eldgamle mammuter

I Sibir fant en russisk forsker tenner fra tre mammuter som viste seg å være utrolig gamle. En DNA-undersøkelse avslørte at den ene var en 700 000 år gammel mammut av typen ullhåret mammut.

Den andre mammuten var 1,1 million år gammel, og av en type som kalles steppemammut. Forskerne mener at denne typen senere utviklet seg til en ullmammut.

Den tredje var rekordholderen på 1,2 millioner år. Den viste seg å være en ukjent mammuttype som forskerne kaller for Krestovka-mammuten.

Før denne eldgamle mammuten ble funnet, var det en 700 000 år gammel hest som holdt rekorden i eldst DNA.

En ny type mammut?

En av mammutforskerne, Peter Heintzman fra Norges arktiske universitetsmuseum, forteller at de var overrasket over å finne Krestovka-mammuten. Til nå har de trodd at bare steppemammuten levde for 1 million år siden.

Funnet kan bety at forskerne har funnet en helt ny mammutart, men de må undersøke mer for å være sikre.

Forskerne tror at Krestovka-mammuten var den første som vandret fra Sibir inn i Nord-Amerika for 1,5 million år siden. Senere vandret også ullmammuter til Nord-Amerika. Krestovka-mammuter og ullmammuter blandet seg og resultatet ble den Colombianske mammuttypen.

Tilpasset kalde vintre

Ved å sammenligne de ulike mammutene fant forskerne ut mer om hvordan mammuttypene utviklet seg. De har for eksempel lurt på om det var ullmammuten som først tilpasset seg et liv i kaldt klima.

Nå vet forskerne, på grunn av funnene til Peter og hans kolleger, at mammutene hadde tilpasset seg et kaldt miljø allerede 500 000 år før ullmammuten.

FAKTA OM DNA

  • DNA er arvestoff som du har inni kroppens byggesteiner, cellene. DNA inneholder oppskrifter som bestemmer hvordan du ser ut og fungerer, altså en oppskrift på deg selv. Oppskriftene arves fra foreldre til barn.
  • DNA finnes i alle celler. Nesten alt som lever er bygget opp av én eller flere celler. For eksempel mennesker, dyr, blomster og sopp.
  • Alle arter har sitt eget DNA som gjør dem forskjellige fra andre arter.