Du har sikkert sett at det er mange ulike slags burgere i matbutikken: biffburgere, erteburgere, soyaburgere, til og med insektburgere! Folk sier ofte at plantebaserte burgere er bedre for miljøet. Men hvorfor er det slik? Og er det alltid sant?
For å dyrke mat trenger vi land. Ofte blir skoger hugget ned for å gi plass til gårder og åkre. Ulike matvarer krever ulik størrelse land. Vanligvis krever kjøtt, altså dyr, mer jordbruksareal enn andre ting vi har på gårdene våre. Hvorfor er det slik?
Når saken er biff
La oss ta biff, som kommer fra kyr, som et eksempel. Kyr må spise mye planter. Dyrking av planter krever store landområder. Kyr omdanner imidlertid ikke all denne planteenergien til kjøtt. De bruker den også til å gå, holde seg varme og til å puste.
Bare en liten del av det kyr spiser blir til kjøtt på tallerkenen vår. Dette betyr at produksjon av biff ikke er særlig effektiv. Det betyr også at vi trenger mange gårder for å fø mennesker. Men når vi bruker mye land, har ville dyr og planter ingen steder å ta veien, og mange av dem begynner dermed å forsvinne.
Biologisk mangfold – en familie av arter
Når arter begynner å forsvinne, påvirker dette det som kalles «biologisk mangfold». Biologisk mangfold er som en stor familie hvor mange forskjellige dyr og planter lever sammen.
Når vi rydder skogene, mister for eksempel dyrene og plantene som bodde der hjemmene sine. Hvis arter ikke har noe annet sted å gjøre av seg, kan de bli utryddet. Utryddelse betyr at en dyre- eller planteart forsvinner for alltid fordi det ikke er noen igjen i live.
Når en art er utryddet, kan den aldri komme tilbake. Derfor er det lurt å beskytte levende vesener før dette skjer. Og det betyr også at vi må tenke nytt om hva vi spiser.
Så hvorfor spiser vi ikke plantene direkte, for eksempel burgere basert på erter eller soya? Ville ikke dette gi mer land til det «biologiske mangfoldet»?
Sammenligning av burgere
Noen forskere har sammenlignet forskjellige burgere fra matbutikken. Hver type burger har en hovedingrediens: Biffburgere er laget av kjøttdeig, erteburgere er laget av erteprotein, soyaburgere er laget av soyaprotein, insektburgere av malte melormer og soppburgere av en hurtigvoksende type sopp.
I tillegg til disse hovedingrediensene inneholder burgere også mindre «hjelpeingredienser», som for eksempel kokosnøttolje, rapsolje og potetstivelse.
Disse ingrediensene forbedrer utseendet og smaken på burgeren, og de gjør at burgeren holder seg saftig.
Forskerne undersøkte så hvor disse ingrediensene ble dyrket og hvor de kommer fra. Dette tenkte de at kanskje kunne gi oss svar på hvor biologisk mangfold faktisk blir skadet.
Tabellen her viser om de ulike burgerne er gode eller dårlige for dyr og planter. Tyskland er brukt som eksempel. Jo lenger stolpen strekker seg mot høyre, jo mer skade påfører burgerproduksjonen naturen. Overraskende nok kan noen plantebaserte burgere, slik som erteburgeren, skade naturen mer enn du skulle tro!
Grunnen til at det er slik, er ikke ertene i seg selv, men en ingrediens som skjuler seg i oppskriften, nemlig kokosnøttolje. Selv en liten mengde kokosnøttolje kan ha stor innvirkning på resultatet.
Dette skyldes at kokosnøtter vokser i regnskogsområder langt borte. I regnskogen bor det svært mange arter og den er hjem for mange dyr eller planter som bare lever på ett spesielt sted på jorden og ingen andre steder.
Hvis dette stedet endres eller blir ødelagt, kan artene være i fare fordi de ikke har noe annet sted å dra til. Så når regnskoger ryddes for å gi plass til kokosnøttplantasjer, går mange andre dyr og planter tapt.
Hva kan vi gjøre?
Det er gøy å smake på forskjellige burgere, men det er enda kulere å vite hvor ingrediensene kommer fra.
Neste gang du spiser en burger, se på ingredienslisten og tenk litt på om akkurat denne burgeren kunne vært mer miljøvennlig?