Kan vi fange klimagassen og sende den til havets bunn?

Mange forskere og politikere vil fange CO2. Så vil de putte den i et lager 3000 meter under havbunnen, der den ikke kan skape klimaendringer.

Illustrasjon av røyk fra fabrikkpiper og en lastebil som fanger opp CO2 før den slipper ut av fabrikkpipene.
Karbondioksid, som har den kjemiske formelen CO2, er den klimagassen vi slipper ut aller mest av i verden. Naturen fanger mye CO2 selv, men vi mennesker slipper ut mye mer enn naturen klarer å fange. Karbonfangst er en metode som kan fange CO2 før den slipper ut av fabrikkpipene. Det kan for eksempel gjøres med stoffer som heter aminer. CO2 fester seg til aminene, mens resten av røyken forsvinner ut i lufta. Ill.: Tank.no

Vi mennesker forandrer klimaet på jorda fordi vi slipper ut gasser i atmosfæren. De kalles klimagasser. Og klimagassen vi slipper ut aller mest av, er karbondioksid (CO2).

Men hva om vi kan fange en del av CO2-utslippene i stedet, og stenge dem inne et trygt sted? Det er faktisk mulig, og det kalles CO2-fangst og CO2-lagring. Akkurat det vil mange politikere at vi skal begynne med i Norge nå.

CO2 fra søppel og sement

På Klemetsrud i Oslo ligger et stort søppelforbrenningsanlegg. Der brennes masse søppel hver dag. Røyken som kommer ut av pipene, er full av klimaskadelig karbondioksid (CO2).

Regjeringen vil at søppelanlegget i stedet skal fange CO2-en som er i røyken. Det samme vil de at en sementfabrikk i Brevik skal gjøre. Sementfabrikker over hele verden slipper nemlig ut massevis av CO2 hvert år.

Tanken er at menneskenes klimagassutslipp vil bli mye mindre hvis forbrenningsanlegg, fabrikker og olje- og gassprodusenter kommer i gang med CO2-fangst.

– Verden kan kutte mellom 10 og 20 prosent av klimagassutslippene hvis vi begynner å fange opp så mye CO2 som vi kan, forklarer klimaforsker Helge Drange.

Lurer CO2 i en felle

Hvordan fanger man CO2 fra fabrikkrøyk? Jo, her er det flere metoder. Én metode er å bruke noen stoffer som heter aminer. CO2-en fester seg nemlig til aminene i stedet for å bli med røyken ut av pipa. Og da har vi fanget CO2! Men hvor skal vi gjøre av den?

Løsningen er å sende gassen ned til en lagringsplass 3000 meter under havets bunn. Men da må CO2-gassen gjøres om til flytende form først. Da blir det nemlig mye lettere å frakte den, og den tar mye mindre plass enn gass.

Deretter må den flytende CO2-en fraktes til lagringsplassen. Vi kan kjøre den til kysten, for eksempel med elektriske lastebiler. Og derfra kan CO2-en sendes med skip og lange rør ned i dypet.

Grønnfarget illustrasjon med vindmøller, tankbil og et lasteskip som har et rør 3000 meter ned i havbunnen der det er laget en hule til CO2
CO2-gassen man har fanget, må fraktes til et trygt lager under havbunnen. Dette kalles CO2-lagring. Ill.: Tank.no

Hvordan ser lagringsplassen ut?

Du ser kanskje for deg en kjempehule under havets bunn, som vi kan fylle med CO2. Men sånn er det ikke.

– Man putter ikke CO2-en ned i et stort hull eller en fjellhall. Man sprøyter den inn i sandstein, forklarer Mona Mølnvik. Hun er forskningssjef på SINTEF Energi AS og leder Norges forskningssenter for CO2-håndtering.

Sandsteinen passer godt som lager for CO2, sier Mona. – Hvis vi heller vann på slik sandstein på land, fungerer den nesten som en svamp, sier hun.

Trygg lagring?

Er det trygt? Eller kan CO2-en slippe ut igjen fra lagringsplassen i sandsteinen?

Dette vet forskere i Norge ganske mye om. De har nemlig testet CO2-lagring under havbunnen i Nordsjøen siden 1996. Nede i dypet ligger det allerede en del CO2 som forskerne følger med på.

– Etter hvert som tiden går, blir det faktisk mindre og mindre sjanse for at CO2-en lekker ut. Det som skjer, er at CO2-en blander seg med vannet i sandsteinen. Etter hvert blir gassen en del av steinen, sier Mona.

Over sandsteinen er det tjukke lag med skifer. Dette er hard og tett stein. Den fungerer som et lokk på CO2-lageret.

– Den harde steinen kan være mange hundre meter tykk, sier Mona.

Norsk havbunn

På norsk havbunn har vi mange gode lagringsplasser for CO2, forteller Mona. Målet er at både Norge og andre land skal kunne lagre CO2 fra utslippene sine der.

Men det gjenstår mye arbeid før det kan skje. Nå jobber forskere blant annet for å lage enda større skip som kan frakte mye CO2 ut til lagrene.

Ett spørsmål er viktig: Hvordan kan CO2-fangst bli billigere enn det er nå?

I dag er det nemlig veldig dyrt å fange CO2. Å fange, frakte og lagre CO2 fra søppelanlegget og sementfabrikken i Norge, vil trolig koste fra 19 til 25 milliarder kroner for de første 10 årene.

Hvis det blir billigere, kommer kanskje flere land og store selskaper til å gjøre det.

– Forskere må finne ut hvordan man kan fange CO2 på en billigere og enda smartere måte i fremtiden, sier Mona Mølnvik.

Les også

Hvor mye hjelper det å fange CO2?

Hva er det viktigste vi kan gjøre for å kutte utslipp?