Forskere har funnet ut at de store trærne hjelper ungene sine med å vokse opp.
Nede på skogbunnen i skyggen av de mektige trekronene kan livet være hardt for et lite trefrø som slår rot og prøver å vokse opp. Det kan være vanskelig å få nok lys, vann og næring. Da er det godt å ha en mamma i nærheten som passer på!
Samarbeid i dypet
Nede i jorden vokser det tett i tett med tynne sopptråder som binder seg til trerøttene. Trærne og sopptrådene er samarbeidspartnere: Soppene får sukker fra trærne gjennom trerøttene. Trærne får til gjengjeldt mineraler og vann fra soppen.
De senere årene har forskerne oppdaget at soppen også hjelper trærne på en annen måte: Sopptrådene danner et slags underjordisk "internett", som kobler trærne sammen under bakken. Trærne bruker dette "internettet" til å sende både mat og informasjon til hverandre.
Et nabolag av hjelpere
Den kanadiske skogsforskeren Suzanne Simard har studert hvordan sopptrådnettet fungerer. Hun forteller at et skogholt er som et nabolag av familier og venner som hjelper hverandre. Trærne hjelper ikke bare de trærne som er av samme arten, men også andre treslag.
Suzanne har funnet ut at bjørka ofte er koblet til et grantre. Om sommeren og våren, når bjørka har masse blader, sender bjørka ekstra næring til granen. Og om vinteren, når bjørka har felt bladene sine og ikke kan lage næring selv, får den næring fra granen, som fortsatt har nålene sine på.
Familien først!
Suzanne la merke til at en del tre hadde ekstra mange sopptråd-koblinger til andre tre i nærheten. Hun lurte på om disse trærne kanskje kunne være i slekt. Det kunne bety at trærne kan gjenkjenne sine egne unger.
For å sjekke denne hypotesen plantet hun treet sammen med både deres egne frø og fremmede frø. Det viste seg da at mammatrærne bygde et mye tettere sopptrådnett med sine egne «unger» enn med de fremmede. Slik fikk mammatrærne gitt ungene sine mer næring. Det var helt tydelig at de visste hvem som var deres egne.
Ikke bare det – mammatrærne trakk tilbake noen av røttene sine, slik at ungene deres skulle få bedre plass til å vokse. Og når mammatrærne ble skadde eller var i ferd med å dø, sendte de forsvarsstoffer og annen informasjon til ungene sine gjennom sopptrådnettet.
Dårligere sjanser som "foreldreløs"
Forskning har vist at de trærne som får hjelp av mammatreet sitt eller av andre slektninger under oppveksten, har fire ganger større sjanse for å overleve enn de som ikke har en slektning til å passe på seg.
Suzanne mener at mange spirende trær ikke kunne ha overlevd i det hele tatt uten denne hjelpen. Hun uroer seg for den moderne skogsdriften, der oalle trærne på en stor flate ofte blir felt. Ingen mammatrær blir igjen for å passe på og hjelpe ungtrærne under oppveksten.
Flere forskere har blitt interesserte i sopptrådnettet og i forholdene mellom trærne i skogen. Nå er det flere som forsker på dette mange steder i verden. Ennå er det mye mer å oppdage om det hemmelige livet til trærne!