Hvor farlig er plast for dyrene i havet?
Tenk deg at du er en havskilpadde som elsker maneter. Mens du svømmer rundt i havet ser du noe mykt som rører på seg foran deg. Du jafser sulten i deg en bit. Først når det er for sent, forstår du at du har spist en plastpose og slett ikke en manet!
Det er nemlig ikke slik at plastposen eller vannflaska alltid havner i søpla og til gjenvinning slik det bør. En god del plast havner i naturen vår. Den flyter kanskje gjennom avløp, i elver og til slutt ut i havet. I havet blir plasten en stor fare for alt som lever der.
Forskere fra NTNU har studert hvordan vi bruker og kaster plast i Norge. De har sett på hvordan plasten påvirker livet i havet. De er rett og slett bekymret over det de har oppdaget. Det viser seg nemlig at plast kan skade dyr på to måter: De kan spise den ved en feil, slik som skilpadden, eller de kan bli fanget inne i plasten og ikke komme seg løs, da blir plasten til en dyrefelle.
Dyr bruker sansene sine for å finne mat
Havskilpadda bruker øynene sine til å oppdage maneter. Og nettopp fordi plastposen fort kan likne på en manet, kan de bli forvirret og spise posen. Sjøfuglen bruker luktesansen sin. Alger er mat for fuglen og når alger av og til vokser på plast, er det fort gjort at de får i seg både alge og plast når de spiser.
Plast inneholder ofte giftige stoffer som kan lekke ut når plasten er inne i magen. Vi menneskene har tilsatt disse stoffet til plasten for at den skal være for eksempel fargerik, sterk eller brannsikker. Når plasten kommer inn i kroppen til dyret, kan dyret få store problemer.
Små plastbiter og kjemikalie kan bevege seg inn i kroppen på dyret. Dette kan for eksempel komme inn i blodet til dyret, forstyrre hormonene, svekke immunforsvaret eller lage betennelse.
Ettersom tiden går, kan disse skumle stoffene hope seg opp inne i dyrene og gjøre de sykere og mindre i stand til å overleve.
Noen eksempler: En gåsebakkval ble funnet utenfor vestkysten av Norge med 30 plastposer i magen. Albatrossunger på avsidesliggende øyer dør noen ganger med magen full av plast som foreldrene deres ved et uhell har matet dem med.
Når dyrene går i plastfella
Over hele verdene blir dyr viklet inn i forlatte fiskegarn, tau, emballasjebånd og til og med i ballongtråder som flyter rundt på havet. Når de først er fanget, prøver dyrene å komme seg løs, men de fleste klarer det ikke.
Sel som er fanget i fiskegarn får ikke til å svømme som de skal og sjøfugler som er viklet inn i plast kan ikke lenger fly.
Fordi plasten ikke løser seg opp i vann, kan den flyte rundt i årevis og skade det ene dyret etter det andre.
Hvordan påvirker plast-problemet balansen i havet vårt?
Alt liv i havet spiller en viktig rolle i å holde balansen i alt liv her stabilt. Dette kaller vi ofte for et økosystem. Når plast forstyrrer liv, begynner hele systemet å endre seg. Rovdyr kan miste maten sin. Det kan bli flere og flere byttedyr i havet uten at noe holder dem i sjakk. (Byttedyr er dyr som blir drept og spist av andre dyr.) Korallrev og andre områder kan svekkes svært mye når viktige arter begynner å forsvinne.
Plastforurensning skader altså ikke bare enkeltdyr, men påvirker med andre ord hele havet.
Hva kan vi gjøre?
Selv små land bidrar med store mengder plast til naturen. Vi i Norge er faktisk blant dem som bruker mest plast i hele verdene. Bare i Norge tilsvarer plasten som lenker ut i miljøet hvert år 1,5 milliarder plastflasker. Når vi legger sammen alt som skjer i hele verden, blir mengden enorm.
Det aller beste vi kan gjøre er ganske enkelt å produsere mindre plast. Dersom flere og flere produkter blir laget med andre materialer eller laget med mindre plast i seg, blir det også mindre avfall som kan ende opp i havet.
Plast kan virke ufarlig fordi vi bruker det hver dag, men i naturen blir det en stor trussel. Hvor eneste bit med plast som vi klarer å holde vekke fra havet, er en fare mindre for livet i havet. Tross alt er havet en del av historien til planeten vår, og det er vi også. Det må vi ta godt vare på.
Meldinger ved utskriftstidspunkt 15. januar 2026, kl. 14.51 CET