Når rike og mektige vikinger døde, ble de gjerne gravlagt i skipene sine. Vikingene trodde at de skulle reise videre til dødsriket. På den tiden var båt den beste reisemåten, så da var det kjekt å legge den døde personen i et skip.
En av disse skipsgravene ble oppdaget utenfor Halden i 2018. Her ligger nemlig Gjellestadskipet. Treverket har råtnet bort, så det er fortsatt mange uavklarte spørsmål. Var det en turbåt som seilte langs kysten? Eller var det et krigsskip med viking som var klare for å plyndre?
Margrethe K.H. Havgar er utdannet arkeolog. Hun forteller at Gjellestadskipet sannsynligvis stammer fra en gang på 700-tallet. Det vil si enten tidlig vikingtid eller den aller siste delen av perioden før vikingtiden, som blir kalte merovingertiden.
«Bil» på 700-talet
Margrethe forteller at skip i vikingtiden fungerte litt som bilene vi bruker i dag.
– Å reise på vannet var den aller raskeste måten å reise på. Som på motorveier i dag, sier hun.
Akkurat som vi bruker bilen for å reise på besøk, ferier, skole og jobb, brukte vikingene skip av ulike grunner.
– Gjellestadskipet kan ha vært mange ulike typer skip. Det kan ha vært et krigsskip, eller en turbåt, sier Margrethe.
Kanskje har det hatt en mast. Det var nødvendig hvis de skulle seile langt av gårde.
Da måtte man ha et mye større mannskap som kunne ta årene fatt.
– Det kan bety at den eller de som eide skipet, har vært ekstra rike eller mektige, sier Margrethe.
Hun forteller at vikingene var geniale skipbyggere. Når de bygde skip, brukte de mindre treverk enn det som var vanlig.
– På den måten ble skipet lettere og raskere enn skipene andre hadde, sier Margrethe. Da kunne vikingene plyndre kjapt, ofte uten å bli sett før de kom eller bli tatt når de drog, sier hun.
Konfliktfylt tid
Margrethe forteller at arkeologene finner ting fra vikingtiden som viser at det var en del konflikter.
– For eksempel er det mange av gravene som har mye våpen i seg, sier Margrethe.
Hun forteller at arkeologene kanskje har funnet spor etter en øks i Gjellestadskipet.
– Vi er ikke helt sikre på dette ennå, fordi selve øksen er borte, og vi har bare et vagt omriss igjen. Det kan jo kanskje tyde på at den som ble gravlagt i skipet, har vært i krig eller kjente noen som har vært det, sier hun.
Margrethe forteller at vikingene var krigerske, men samtidig var de ikke bare det.
– Vikingene dro ofte på ferd for å oppdage nye steder. De handlet med andre og tok med seg nye ting hjem, sier hun.
Mange drev med gårdsbruk eller ulike håndverk, som for eksempel smiing.
– Hvorfor var vikingtiden så konfliktfylt?
– Det kunne handle om land, og om hvem som eide hva. Det kunne også bli konflikter hvis noen opplevde å bli behandlet dårlig eller respektløst av andre. Eller eventuelt at noen rett og slett bare var skikkelig kjipe og ville ta noe som egentlig var noen andre sitt, sier hun.
– Det virker også som om det var mye vanligere å bruke vold for å «gjøre opp for seg» eller for å løse konflikter enn det er i dag, sier Margrethe.
Det kan jo virke litt selvmotsigende å løse konflikter med vold. Margrethe sier at det til tider kan være vanskelig å skjønne hvorfor vikingene gjorde som de gjorde.
– De tenkte rett og slett ganske annerledes enn det vi gjør i dag, sier hun.