Forskere på tidsjakt
Først fant de norske forskerne stedsansen. Nå er de på sporet av tidsopplevelsen.
I 2004 fikk Edvard og May-Britt Moser Nobelprisen i medisin. De to forskerne hadde oppdaget spesielle hjerneceller som holder orden på hvor vi er og hvordan vi flytter på oss.
Dermed visste forskerne hvor i hjernen stedsansen sitter!
Like ved siden av ligger et område som blir kalt lateral entorhinal korteks. Denne delen av hjernen visste forskerne fortsatt ganske lite om.
Albert Tsao, en av studentene til Edvard og May-Britt Moser, bestemte seg for å se nærmere på dette området. Hva var det egentlig som gikk for seg der?
Orden på tiden
Forskerne festet små sensorer på hodene til flere rotter. Sensorene kunne fange opp signalene fra hjernecellene i lateral entorhinal korteks. Slik ville forskerne finne ut hva rottene brukte denne delen av hjernen til.
Først fant de bare kaos. Signalene endret seg hele tiden. Til slutt forsto forskerne at det nettopp var tiden som gjorde at signalene forandret seg. Det så ut som rottene brukte denne delen av hjernen til å holde orden på hva som skjedde når. Forskerne var rett og slett på sporet av tidssansen!
Flere forsøk
Nå ble forskerne virkelig nysgjerrige. En av dem, Jørgen Suger, påbegynte nye forsøk. Rottene fikk prøve seg i to ulike labyrinter. I den ene labyrinten fikk de springe fritt omkring på jakt etter godteri. De sprang flere runder i labyrinten, men ingen runder var helt like. En ganske spennende oppgave for rottene altså. Den andre labyrinten var mye kjedeligere. Her skulle rottene springe rundt i åttetall. Igjen og igjen. Rund etter runde.
Forskerne undersøkte signalene fra hjernecellene til rottene nøye. Da oppdaget de at det var stor forskjell på de to forsøkene.
– Da rottene gjorde den spennende oppgaven, var det lett for oss å se på nervesignalene hvilken runde rotte var på, forteller Jørgen.
Når rottene måtte gjøre det samme gang på gang, ble signalene helt annerledes.
– Da rottene gjorde den kjedelige oppgaven, var det vanskelig å vite hvilken runde de var på. Det eneste nervesignalene avslørte, var hvor rottet var innenfor hver runde.
Rotter og mennesker
Forskerne tror hjernen bruker det han opplever, til å holde orden på tiden. Når rottene gjorde det samme gang på gang, ble det vanskelig å vite hvor lang tid det tok og i hvilken rekkefølge det skjedde.
Forskerne tror det samme gjelder oss mennesker. Når vi opplever mange nye og spennende ting, holder lateral entorhinal korteks orden på rekkefølgen. Slik forstår hjernen omtrent hvor mye tid det har gått. Når det nesten ikke skjer noen ting, blir det mye vanskeligere. Hvis vi bare opplever det samme igjen og igjen, klarer ikke hjernen å holde orden på rekkefølgen. Da kan vi oppleve det som om tiden nesten står stille.
Meldinger ved utskriftstidspunkt 22. august 2025, kl. 05.25 CEST