50 år siden månelandinga

Da astronauten Neil Armstrong klatret ut av romfartøyet Apollo 11, var han det første mennesket som satte føttene sine på månen.

Tre astronauter sitter med sine romdrakter klare til å dra ut i verdensrommet
Apollo 11-mannskapet var Neil Armstrong, Michael Collins og "Buzz" Aldrin. Foto: NASA

1969 ble Apollo 11 skutt opp fra romfartsanlegget John F. Kennedy Space Center i USA. Romskipet besto av en hoveddel – Columbia, og et landingsfartøy som het The Eagle. Om bord var amerikanerne Neil Armstrong, Edwin «Buzz» Aldrin og Michael Collins.

Ekstrem fart

Under oppskytingen gikk Apollo 11 så fort at det er vanskelig å forestille seg. Toppfarten var på intet mindre enn 11 kilometer i sekundet, eller cirka 40 000 kilometer i timen. Et vanlig rutefly går vanligvis i rundt 800–900 kilometer i timen.

Etter fire dagers ferd gjennom verdensrommet, nærmet Apollo 11 seg målet. Nå skulle Neil Armstrong sette landingsfartøyet The Eagle trygt ned på måneoverflaten. Det var bare Armstrong og Aldrin om bord i The Eagle. Michael Collins måtte være igjen i hodefartøyet Columbia, som gikk i bane rundt månen.

Dramatisk landing

Den amerikanske romorganisasjonen NASA hadde planlagt månelandingen nøye. Men på denne tiden var ikke datamaskiner så kraftige som de er i dag. Det viste seg nemlig plutselig at datamaskinen som skulle sørge for at The Eagle landet automatisk, hadde for liten kapasitet!

Astronaut poserer ved siden av det amerikanske flagget på månen.
Månen er det eneste himmellegemet utenom jorda, som et menneske har satt føttene sine på. Foto: NASA

Neil Armstrong måtte dermed finne et sted de kunne lande på egen hånd. Ved romsentret i USA var det mange som fulgte månelandingen, og bakkemannskapene ble kjempenervøse. The Eagle var nemlig i ferd med å gå tom for drivstoff. Men Armstrong klarte heldigvis å lande i siste øyeblikket.

Etter knapt et døgn på månen startet de tre astronautene på reisen tilbake til jorden. De landet trygt i Stillehavet den 24. juli 1969.

Meldinger ved utskriftstidspunkt 8. desember 2025, kl. 23.14 CET

Det ble ikke vist noen globale meldinger eller andre viktige meldinger da dette dokumentet ble skrevet ut.