– Det er så mye vi ikke vet om atomene, og det syns jeg er superspennende! sier kjerneforsker Sunniva Rose.
Hvert år blir det 80 millioner nye munner å mette på jorden. Derfor blir det stadig viktigere å tenke gjennom hva vi spiser.
Visst er Norges historie full av spennende begivenheter. Her oppsummerer vi Norges historie gjennom ting – gjenstander som er funnet rundt omkring i Norge. Kanskje i en steinrøys, i en grav eller bortgjemt i en krok på et støvete loft.
Visste-du-at-plakater med fun facts kan motivere oss til å lese mer. La elevene omforme faktaopplysninger til spørsmål og lage egne Visste-du-at-plakater.
Eit bilde kan seie meir enn ein tekst. Elevane skal studere bilda i artikkelen og finne mest mogleg informasjon før dei les brødteksten.
Ein tekst med mange fagord kan gjere lesinga vanskeleg. I artikkelen "La humla suse" skal elevane jobbe med å finne forklaringa på fagorda.
Hvem grøsser vel ikke bare ved tanken på en tigerpyton eller en anakonda? Vågale forskere har gjort grufulle nye oppdagelser om kvelerslangene.
På våren plukket de hvitveis og vannet de med farget vann, men bare den blå konditorfargen farget hvitveisen, og ikke den røde og grønne. Hvorfor i alle dager var det slik? Norges nyeste hvitveis-eksperter har forsket på et spørsmål selv ikke ekte forskere kunne gi en bedre forklaring på.
Elsker du knekkebrød i matpakka, men hater at de blir myke? Forskningen til Haukås-elevene gir deg fire løsninger å velge mellom.
Mange får nok et stikk av dårlig samvittighet når spisbar mat går i søppelkassa, og resultatene sjetteklassingene kommer fram til kan tyde på at at det er gode grunner til det: vi kaster mat fordi vi har råd til det, vi handler for mye og vi tar for mye hensyn til datostemplinga. Elevene kan også fastslå at det vi kaster aller mest av er rester fra fat og skål. Rådet deres er enkelt: Spis opp maten din!
Meldinger ved utskriftstidspunkt 14. april 2026, kl. 13.54 CEST
