Når du hører ordene plastforurensning, tenker du kanskje på flasker på stranden, poser som sitter fast i trær eller små plastbiter som flyter i havet. Du har rett, plastforurensning er alt dette. Men forskere har oppdaget noe overraskende: plast i havet er ikke bare søppel. Det kan faktisk bli til en flåte som frakter levende vesener over hele hav. Men er det bra eller dårlig?
Hvert år bruker og kaster vi millioner av tonn plast. Dessverre havner mye av dette rett i elver, innsjøer og hav. Plast forsvinner ikke like raskt som papir eller matrester. I stedet kan det ligge igjen i hundrevis av år. Bølger bryter større gjenstander ned i mindre biter kalt mikroplast, men selv da forsvinner de ikke.
Dyr kan vikle seg inn i plast eller svelge biter av det, fordi de tror det er mat. Skilpadder kan forveksle plastposer med maneter. Fugler kan plukke opp biter av plast i stedet for fisk. Det betyr at plast kan skade mye dyreliv og til og med ende opp i maten vi menneskene spiser.
Men det er en annen effekt som de fleste aldri tenker på.
Dyrene på tsunamiflåtene
I 2011 rammet et kraftig jordskjelv Japan og forårsaket en flodbølge, som vi kaller tsunami. Bølgene skylte millioner av tonn med rusk ut i Stillehavet. Noe av dette rusket var laget av plast eller andre materialer som bruker lang tid på å brytes ned.
Flere år senere, på den andre siden av havet, fant forskere japanske kystarter i live på søppel som hadde skyllet opp på strendene i Nord-Amerika og på Hawaii. De hadde overlevd en reise på tusenvis av kilometer, og levd på sine drivende «øyer». Denne oppdagelsen sjokkerte forskerne.
Kystarter skal egentlig ikke overleve sånn midt ute på havet. Det er vanligvis ikke noe fast å klamre seg til der. Men plastflåtene endret disse reglene: Plutselig har det åpne havet millioner av flytende hjem.
Dette betyr at arter som en gang holdt seg nær kysten nå kan nå fram til steder de aldri kunne nå før. Dette gjør at vi kan få flere invasjoner.
Plastflåter: Flytende hjem for livet
Tenk deg en gigantisk suppe av plast som flyter i havet. Den suppen finnes virkelig. Forskerne kaller den for søppelplater. Strømmer i havet fanger opp millioner av biter av flytende avfall. Den mest kjente av dem er «Great Pacific Garbage Patch», som ligger litt nord for Hawaii. Det er et enormt område i Stillehavet som er nesten fem ganger så stort som hele Norge.
Når plast flyter i vann, begynner små livsformer å feste seg til plasten. Først vokser bakterier og alger på overflaten, noe som gjør den glatt. Deretter kommer større dyr til: rurer, blåskjell, anemoner, ormer, krabber, insekter og andre.
Møt haikerne: Arter som invaderer
Ikke alle arter som reiser på plast er skadelige. Men noen er det forskere kaller invaderende (eller fremmede) arter. Dette er planter eller dyr som havner på et sted hvor de ikke hører hjemme naturlig, og som lager problemer når de kommer dit.
Dette kan være problemet med invaderende arter:
- De kan ta mat eller plass fra arter som allerede bor på stedet de kommer til.
- De kan spre sykdommer som lokale dyr ikke er forberedt på.
- De kan vokse og reprodusere seg raskere enn de lokale artene.
- De kan endre hele økosystemer. (Et økosystem er alle de levende organismene som finnes på et sted og miljøet de lever i.)
I havet kan invaderende arter feste seg til båter, reise i ballastvann eller flyte over hele verden på plast.
Hva kan vi gjøre?
Plastflåter kan høres skremmende ut, men det er mange måter vi kan bekjempe problemet på.
- Reduser plastbruken
Små valg gjør en forskjell:
- Bruk gjenbrukbare poser, flasker og beholdere.
- Unngå engangsplast når det er mulig.
- Velg produkter med mindre emballasje.
- Rydd opp på strender og elver
Å delta i en opprydningsaksjon, eller organisere en med skolen din, er med på å fjerne plast før den når havet.
- Resirkuler og kast på riktig måte
Resirkulering løser ikke alt, men det bidrar til å holde plasten ute av miljøet.
- Lær og del
Jo flere som forstår hvordan plast påvirker planeten, desto større endring kan vi skape. Del det du har lært med venner og familie.
Plastforurensning er en stor utfordring, og invaderende arter gjør det enda mer komplisert. Men å forstå hva som er problemet, er det første skrittet mot å løse det. Mennesker over hele verden jobber for å redusere plastavfall og beskytte havene våre.
Hver lille handling hjelper. Og sammen kan vi holde havene rene, dyrelivet trygt og planeten vår sunn for fremtiden.