Er dyr mat alltid bedre enn billig?

Er dyr mat egentlig bedre enn billig, eller er det bare noe vi tror? Det ville forskerne i 6C ved Grefsen skole finne ut av. De gjennomførte smakstester der forsøkspersonene ga terningkast på maten de smakte. Deretter regnet elevene ut gjennomsnittet av svarene for å se om pris påvirket valget.

Her får du følge forskningsprosjektet gjennom de seks trinnene i Nysgjerrigpermetoden. Kanskje får du ideer til hvordan du og klassen din kan gjøre et forskningsprosjekt selv.

1. Problemstilling: Dette lurte de på

Elevene i 6C foreslo mange mulige problemstillinger og læreren Gabriel valgte ut noen som elevene stemte over. Problemstillingen som fikk flest stemmer var: Er dyr mat alltid bedre enn billig?

Dette satte i gang et forskningsprosjekt med mye samarbeid mellom elevene.

Førundersøkelser

Før de gikk i gang med selve forskningen, gjorde 6C noen tester på seg selv. De smakte først på dyr og billig appelsinbrus uten å vite hva som var hva. Elevene syntes dette var veldig gøy, og resultatet ble ganske likt. Dette gjorde forskerne nysgjerrige på hvordan folk egentlig vurderer smak og hvor mye prisen på varen påvirker forventningene vi har.

Forskerne i 6C smakte også på billige og dyre fiskeboller i mat og helsetimen. Disse førundersøkelsene ga dem både nyttige erfaringer og ideer til hvordan de burde gjennomføre hovedundersøkelsen.

2. Hypoteser: Hva trodde de kom til å skje?

Forskerne formulerte fire hypoteser:

1. Pris påvirker forventninger mer enn smak.
2. Blindtest jevner ut forskjeller.
3. Det er mindre forskjell mellom ulike typer ost enn mellom ulike typer sjokoladekjeks, sjokoladepålegg og kaviar.
4. Voksne foretrekker dyrere produkter mer enn barn.

3. Planlegging: Slik organiserte de forskningen

Forskerne i 6C bestemte seg for å undersøke fire matvarer i både dyr og billig utgave:

• ost
• kaviar
• sjokoladepålegg
• sjokoladekjeks

De ville også finne ut om alder påvirker smaksvurderingen. Derfor planla de tester med tre aldersgrupper:

• 1.-klassinger
• 6.- og 7.-klassinger
• voksne

Klassen delte seg inn i grupper som tok ansvaret for hver sin aldersgruppe. I tillegg hadde de en filmgruppe som skulle dokumentere forskningen.

Slik skaffet de penger

Til forskningsprosjektet var det behov for mat, og dermed penger. Elevene tok kontakt med flere matbutikker i nærområdet. Tre butikker svarte positivt og sponset prosjektet med hvert sitt gavekort på 500 kroner. Det ga forskerne mulighet til å kjøpe både dyre og billige produkter.

4. Undersøkelser: Stemmer hypotesene?

Forsøkspersonene fikk smake på to varianter av hver matvare og ga terningkast fra 1 til 6. Forskerne regnet deretter ut gjennomsnittsskårer for å se hvilken variant som ble best likt.

Det ble gjennomført to typer tester:

1. Smaking der forsøkspersonene visste hvilken variant som var dyr og billig.
2. Blindtester, der informasjon om pris var skjult.

På denne måten kunne forskerne undersøke hvor stor rolle forventninger spilte.

En utfordring dukket opp under kaviartesten: Få voksne ønsket å smake på kaviar, og forskerne fikk mindre data enn planlagt. Heldigvis stilte rektor opp!

5. Funn og diskusjon: Dette fant de ut

Etter at alle tester var gjennomført, satte forskerne i gang med å analysere resultatene. Det kom fram flere interessante funn:

Hypotese 1: Pris påvirker forventninger mer enn smak

Dette viste seg bare å gjelde for ost. Her ble deltakerne påvirket av at de visste prisen på osten.

Hypotese 2: Blindtest jevner ut forskjeller

Resultatene ble jevnere i blindtest, noe som tyder på at forventninger faktisk påvirker opplevelsen av smak.

Hypotese 3: Det er mindre forskjell mellom ulike typer ost enn mellom ulike typer sjokoladekjeks, sjokoladepålegg og kaviar

Dette viste seg å være feil. Det var faktisk størst forskjell på ost. I blindtesten svarte mange at den billigste osten smakte best, noe som overrasket forskerne.

Det mest interessante var ostetestene med de voksne. Før smakstesten mente mange voksne at de kunne kjenne forskjell på dyr og billig ost. Resultatet viste at de likte den billige osten best når de ikke visste prisen, men de valgte den dyre når de visste prisen.

Hypotese 4: Voksne foretrekker dyrere produkt mer enn barn

Hypotesen stemte ikke. De voksne foretrakk de billigste matvarene. Dette trakk forskerne frem som det mest overraskende funnet i hele prosjektet.

Ett ekstra funn og én mulig feilkilde

Førsteklassingene likte de dyre matvarene best, noe som gikk imot hypotese fire. Forskerne bemerket at førsteklassingene snakket sammen under smakstestene, og kanskje hermet etter hverandre. Dette vurderte de som en mulig feilkilde.

Oppsummering av diskusjonen

Gjennom diskusjonen oppdaget 6C at forskning handler like mye om hvorfor resultatene ble som de ble, som selve resultatene. De begynte å stille nye spørsmål: Hvorfor likte voksne ofte de billige matvarene? Hvorfor var ost så annerledes? Hvor stor rolle spiller egentlig forventninger?

Disse refleksjonene gjorde prosjektet både mer innholdsrikt og mer lærerikt.

6. Del med andre: Nysgjerrigpertorg

Da Grefsen skole arrangerte Nysgjerrigpertorg, viste 6C frem forskningen sin for andre elever på skolen. De fortalte om hypotesene, forklarte hvordan de hadde gjennomført testene, viste film og inviterte publikum til smakstesting. Det var svært populært å få smake på dyr og billig appelsinbrus, kjeks med sjokoladepålegg og ost.

Hva tar forskerne med seg videre?

Gjennom prosjektet lærte forskerne i 6C mye, ikke bare om dyr og billig mat, men også om hvordan ekte forskning foregår. De erfarte hvor viktig det er å planlegge godt, bruke like måter å notere på, holde orden på dokumenter og dele informasjon underveis. Samarbeid er avgjørende for å få gode resultater, men når mange skal jobbe sammen, kan det også gjøre arbeidet mer utfordrende.

Elevene syntes det var ekstra gøy når hypotesene deres ikke stemte, fordi det da kom overraskende resultater som ga dem ny innsikt. De syntes det var motiverende å lage sine egne forsøk og teste dem ut, og de mener undervisningen blir mer spennende når de får være aktive og utforske selv.

Prosjektet til 6C viser at vi ikke trenger avansert utstyr for å forske, bare et godt spørsmål og viljen til å utforske det. Kanskje du og klassen din også vil gjøre et Nysgjerrigperprosjekt? Det viktigste er å starte med noe dere virkelig lurer på – akkurat slik 6C gjorde.