Forskning er i stor grad det at folk som vet mye om noe, gjetter seg frem til mulige svar. Her skal elevene øve seg på å finne kvalifiserte gjetninger i en artikkel ved å se på språket.
Last ned materialet til utskrift:
- Lærerveiledning og oppgaver (PDF)
- Artikkelen "Løyndommane til vikingskipet" (PDF) fra Nysgjerrigper 4-2021.
Lærerveiledning
I artikkelen om Gjellestadskipet, som er funnet utenfor Halden, forteller arkeologen Margrethe Havgar om hva hun og de andre forskerne har funnet ut om skipet. Noen ting er helt sikre, som at det er et skip de har funnet. Men mye vet de ikke, fordi det er lenge siden skipet var brukt, og fordi det ikke er noen fra vikingtiden som kan fortelle de hva de gjorde med skipet. Men ettersom Margrethe er ekspert på området, kan hun gjette seg frem til mye som kan være sant. Forskning er i stor grad at folk som vet mye om noe, gjetter seg frem til mulige svar. Derfor kaller man det kvalifisert gjetning.
I artikkelen står det en del slike gjetninger. Her skal elevene øve seg på å finne disse ved å se på språket. Jobb gjerne sammen om det andre avsnittet i teksten. Spør hva som er fakta, og hva som er gjetning, på en setning om gangen.
Margrethe K.H. Havgar er utdannet arkeolog. Hun forteller at Gjellestadskipet sannsynligvis stammer fra en gang på 700-tallet. Det vil si enten tidlig vikingtid eller den aller siste delen av perioden før vikingtiden, som blir kalt merovingertiden.
Første setning: Det er fakta at Margrethe er utdannet arkeolog.
Andre setning: På grunn av ordet «sannsynligvis» kommer det frem at denne setningen er gjetning. De vet ikke helt sikkert at skipet er fra 700-tallet, men det er sannsynlig.
Tredje setning: Denne setningen forklarer hva tiden på 700-tallet blir kalt, og er derfor fakta.
La elevene jobbe med de åtte avsnittene som står under underoverskriften «’Bil’ på 700-tallet». Se på en og en setning. Er det fakta eller gjetning? Hvordan ser de det?
Margrethe forteller at skip i vikingtiden fungerte litt som bilene vi bruker i dag.
– Å reise på vannet var den aller raskeste måten å reise på. Som på motorveier i dag, sier hun. Akkurat som vi bruker bilen for å reise på besøk, ferier, skole og jobb, brukte vikingene skip av ulike grunner.
– Gjellestadskipet kan ha vært mange ulike typer skip. Det kan ha vært et krigsskip, eller en turbåt, sier Margrethe. Kanskje har det hatt en mast. Det var nødvendig hvis man skulle seile langt av gårde.
– Det kan også ha vært en robåt, sier Margrethe. Da måtte man ha et mye større mannskap som kunne ta årene fatt.
– Det kan bety at den eller dem som eide skipet, har vært ekstra rike eller mektige, sier Margrethe.
1. Hva tror du vikingene brukte vikingskipene til?
a. Skriv minst to ulike ting vikingene kan ha brukt vikingskipene til.
b. Sammenlign forslagene med forslag fra noen andre. Hvor mange forslag finner de til sammen?
2. Hva er fakta, og Hva er gjetning?
a. Les avsnittene som står under "’Bil’ på 700-tallet".
b. Se på hver setning. Er det fakta eller gjetning? Hvordan ser du om det er gjetning?
3. Detektivlesing
a. Hva er forskjellen mellom det store bildet på side 11 og det vesle øverst til venstre på denne siden?
b. Hvorfor kan ikke forskerne vite om skipet hadde mast eller årer?
c. Hvorfor brukte vikingene skip i stedet for å reise til lands med bil eller hest og kjerre?