Seigmannkoden

Seigmenn er en fantastisk oppfinnelse for deg som vil forstå hvordan den genetiske koden fungerer. For akkurat som DNA-molekyler har fire bokstaver, kommer seigmenn i de fire fargene grønt, rødt, oransje og gult.

Illustrasjon av hva du trenger og hvordan du skal gjennomføre eksperimentet
Illustrasjoner: Melkeveien designkontor

Dette trenger du:

  • 1 pose Laban seigmenn
  • tannpirkere som er spisse i begge ender (cocktailpinner)

Slik gjør du:

1. Finn et ord som inneholder 3–5 bokstaver – for eksempel ordet DNA

2. Kikk på tabellen med seigmannkoden.

Dette er regelen du skal følge: Hver bokstav i vårt alfabet kodes av tre seigmenn. Du velger en fra kolonnen til venstre, en seigmann av fargen som står rett over bokstaven (merket «i midten») og en av fargene til høyre. Som den siste seigmannen kan du velge mellom to ulike seigmennfarger fra kolonnen til høyre. Derfor er det to av hver bokstav i tabellen. Begge fargene koder for samme bokstav. Vi har også satt inn koder for punktum, spørsmålstegn og utropstegn.

Illustrasjon av Seigmanntabell

3. Legg nå tre og tre seigmenn ut på bordet slik at de koder for det ordet du har valgt. Vi velger her ordet DNA. (For å kode bokstaven D, måtte du velge en grønn, en gul og velge mellom rød eller oransje seigmann som den siste. For å kode for bokstaven N, måtte du velge en gul, en rød og velge mellom rød eller oransje seigmann som den siste. Og for å kode for bokstaven A, måtte du velge to grønne og velge mellom en grønn eller gul seigmann som den siste.)

4. Sett så sammen seigmennene med tannpirkere i riktig rekkefølge. Har du skrevet ordet DNA, blir det slik som illustrasjonen i bunnen av siden viser.

5. På samme måte er de fire kjemiske bokstavene i et DNA-molekyl bundet sammen ved hjelp av kjemiske bindinger. I naturen er en slik tråd av DNA-bokstaver bundet til en annen tråd. Så for å bygge en skikkelig DNA-molekylmodell trenger du dobbelt så mange seigmenn som du har brukt til nå.

6. Legg en ny rekke av seigmenn ved siden av den du allerede har lagd. Men nå må du følge denne regelen: Overfor grønn, må det ligge en oransje seigmann og overfor rød må det ligge en gul – og omvendt.

7. Sett så de to rekkene sammen med tannpirkere på tvers, slik:
Seigmenn i rekke-ill-melkeveien-designkontor.png

8 Kontroller at alle tannpirkerne er godt festet. Løft opp modellen og tvinn den forsiktig som en vindeltrapp.

9 Gratulerer! Nå har du bygd en modell av et DNA-molekyl som inneholder et ord. Fordi du kan seigmannkoden, kan du også lese hva som står der. På nesten samme måten bruker naturen de fire DNA-bokstavene til å beskrive hvordan alt som lever på jorda skal lages.

Nå kan du plukke molekylet fra hverandre og spise det opp.

Hva skjer?

Mens ord blir lagd av bokstaver, så blir proteiner lagd av aminosyrer. Seigmannkoden inneholder 29 bokstaver, mens det er 20 aminosyrer i den genetiske koden. Så i stedet for å sette sammen seigmenn tre og tre, setter den genetiske koden sammen DNA-bokstavene A, T, C og G tre og tre. Slik vet naturen hvilke aminosyrer som skal settes sammen for å bygge et protein.

En og en slik oppskrift kalles for et gen. Hver slik genoppskrift forteller altså hvordan de 20 forskjellige aminiosyrene skal settes sammen for å bygge ett protein.

Nå vet du at det er mulig å skrive ved hjelp av en kode og fire seigmenn. Hadde du hatt en hel haug med seigmenn, god tid og god plass, kunne du ha skrevet en hel bok. Arvestoffet til oss mennesker består av en nesten to meter lang DNA-tråd. Ved hjelp av den genetiske koden og DNA-bokstavene A, T C og G forstår cellene våre hvordan de skal lage alle proteinene kroppen vår trenger.