Steingammel stein
Når noe er skikkeleg gammelt, seier vi av og til at det er steingammelt. Men hvor gammel er egentlig en stein?
Like sør for Lakselv i Finnmark har veiarbeiderne sprengt i fjellet for å lage plass til en bilvei. Verken veien eller fjellet ser spesielt spennende ut. Men denne plassen skjuler en hemmelighet. En rekord. Akkurat her ble nemlig den aller eldste stenen i Norge funnet.
– Det er mange tusen som kjører forbi hvert år uten å merke noe særlig. Den eldgamle stenen stikker seg ikke ut på noen måte, sier Trond Slagstad.
Trond er en av forskerne som fant den steingamle stenen.
Fennoskandia
Selv om denne plassen kanskje ikke ser så spesiell ut, visste Trond Slagstad og kollega Harald Hansen at det var mye gammel stein i området.
Trond forteller at mye av jordskorpen trolig ble til for rundt tre milliarder år siden. Da steg flytende stein opp fra det indre av jorden. Denne stenen størknet og ble til jordskorpe.
Den delen av jordskorpen som Norge ligger på, blir kalt Fennoskandia. Den nordøstlige enden av Fennoskandia ble til nettopp for tre milliarder år siden.
Men Fennoskandia fortsatte å vokse. I nesten to milliarder år. Smeltet stein fortsatte å strømme opp og bli til ny jordskorpe. Sakte, sakte strakk Fennoskandia seg sørover. Siden den eldste delen av Fennoskandia ligger i nordøst, er det også her en finn den eldste stenen.
– Fra Troms og nordover er det mye som er 2,7 til 2,9 milliarder år gammelt, forteller Trond.
Dermed er det ikke særlig overraskende at den eldste stenen i Norge finnes i Finnmark. Den forrige norgesrekorden kom også herfra. Den stenen var litt under tre milliarder år gammel.
Tidslinje
4,57 mrd år siden
Jorda ble dannet
Ca. 3 mrd år siden
Norges eldste stein ble dannet av magma
500 mill år siden
De første fiskene kom
200 mill år siden
De første pattedyra kom
200 000 år siden
Homo sapiens (vår menneskeart) kom
Tidslinje
Ny rekord for gammel stein
Trond kan fortelle at steinen på en måte har sin egen innebygde klokke. Et slags timeglass som viser hvor lang tid det har gått siden stenen ble til. Når smeltet stein størkner, blir det nemlig dannet små korn av et mineral som heter zirkon. Det er favorittmineralet til folk som prøver å finne alderen på bergarter.
Når zirkon-kornene blir til, tar de opp i seg et stoff som heter uran. Uran er radioaktivt. Det betyr at uranet hele tiden sender ut en strøm av partikler. Det kaster på en måte fra seg bitte små biter av seg selv. Slik blir uranet sakte forvandlet. Til slutt blir det til metallet bly.
Etter hvert som tiden går, blir det mindre og mindre uran i zirkonet og mer og mer bly.
– Dermed har du et nesten perfekt timeglass med uran øverst som renner ned og blir til bly, forklarer Trond.
Hvis geologene måler hvor mye uran og bly det er i zirkonet i en stein, kan de finne ut hvor gamle stenen er.
– Det vi kan gjøre, er å knuse stenprøvene og utskille zirkonkornene. Så skyter vi på dem med en laser, sier Trond.
Laserstrålen slår løs bitte små biter av zirkonet. Disse bitene putter forskerne inn i en maskin som måler hvor mye uran og bly det er i zirkonet.
Nå har Trond og kollegaene hans gjort dette med stenen fra Finnmark. Slik fant de ut at han ble dannede av magma som størknet for 3 002 000 000 år siden. Stenen er altså litt over tre milliarder år gammel!
Dette er ny norgesrekord. Men det finnes enda eldre stener andre steder i verden. I Canada er det funnen stein som er over fire milliarder år gammel. Det er ganske imponerende når vi vet at jordkloden trolig er rundt 4,57 milliarder år gammel!
Gull verdt
Nå vil Trond og kollegaene hans undersøke rekordsteinen grundig. De vil blant annet finne ut hvor den smeltede stenen som han er laga av, stammer fra. Kom han dybde nede fra det indre av jorden, eller kom han fra en enda eldre jordskorpebit som smeltet? Hvilke stoffer er steinen lagd av? Hvordan var forholdene da den ble til?
Hvis geologene kan finne besvar disse spørsmålene, kan de lære mye om den tidlige historien til jorden. Dermed er gråsteinen fra Finnmark gull verdt for forskerne.
– Det er ikke så mange steder i verdenen det er mulig å studere så gamle bergarter, så det er veldig viktig å få mest mulig ut av det, sier Trond.
Meldinger ved utskriftstidspunkt 24. mai 2025, kl. 09.00 CEST