God glid i tusenvis av år

Det begynte med pels, og fortsatte med kvae, vinylplater og sykkelslanger. Folk har gjort veldig mye lurt for å komme raskt fram i løypa.

For at skiene skal få godt feste i skisporet, må snøkrystallene få grep i skiene ved fraspark. Illustrasjon: Tank.no.

Folk hadde ski allerede i steinalderen. Da kledte de den ene skien med pels, slik at den fikk feste i snøen. Så brukte de den skinnkledte skien til å sparke fra med, mens den glatte skien ble brukt til å gli framover med.

De eldste skinnkledte skiene som er funnet, er cirka 5000 år gamle. Men skinn under skiene var så lurt at folk fortsatte å bruke det helt til 1700-tallet.

Hemmelige gryter

På 1600-tallet begynte man også å sette inn skiene med kvae. På 1700-tallet tok man i bruk tjære, som ga godt feste i frasparket. Forskjellige typer voks, som dyrefett og parafin, ble også brukt – avhengig av temperatur og føre.

Fra midten av 1800-tallet, da både skiturer og konkurranser ble mer vanlig, eksperimenterte folk med egne smøreoppskrifter. Skismøring var noe man kokte selv hjemme på gårdene. I gryta puttet man alt fra tjære og vinylplater (sånne plater besteforeldrene dine spilte musikk fra) til dyrefett blandet med sykkelslangebiter. Oppskriftene var hemmelige – det var jo om å gjøre å ligge først i løypa!

Syntetisk smøring

I dag finnes det flere typer smørefrie ski. Men det er også mange som bruker skismøring. Den er som regel laget av syntetisk framstilt klister eller voks.