Hodebevegelser med mening

Det er mange teorier om hvorfor vi nikker og rister på hodet. En teori sier at det kommer av hvordan vi spiste som spedbarn.

Sulten og mett

En liten baby som får melk fra brystet til moren, har nemlig ikke så godt syn. Babyen vil derfor søke brystet ved å bevege hodet oppover – nikke «ja, jeg vil ha mat». Slik blir nikking til «ja».

Hva skjer når den lille babyen er mett? Han har jo ikke lært å snakke ennå, så han kan ikke si fra med ord. I steden vender babyen hodet fra side til side for å unngå brystet til mora og vise at «nå vil jeg ikke ha mer mat». Slik ser babyen en enkel sammenheng: Å riste på hodet betyr «nei takk». Eller ganske enkelt «neene»!

Flokkdyr

Hvorfor vi nikker når vi godtar noe, kan også henge sammen med adferden til flokkdyrene. Vi menneske er flokkdyr, akkurat som hunder og hester og veldig mange andre dyr.

Når et dyr viser at det underkaster seg lederen i flokken, gjør det seg gjerne mindre enn lederen, senker hodet og ser ned. Og når vi menneske nikker «ja» – senker hodet – betyr det at vi godtar meningen til den andre.

Ikke bare natur

Noe som er litt forvirrende, er at disse hodesignalene ikke er de samme i alle land. Visste du at det for eksempel i Bulgaria faktisk er vanlig å riste på hodet når man mener «ja» og nikke når man er uenig?

Kroppsspråket – det vi sier uten ord – har altså utviklet seg ulikt i ulike land. Det kan dermed være vanskelig å slå fast hva hodenikking og hoderisting egentlig kommer av.

Forskerne har teoriene sine, men kan ikke gi noe sikkert svar. Her trengs det mer forskning!