Minne som sitter

Minnet vårt er både bevisst og ubevisst. Det bevisste minnet handler om konkrete episoder og fakta. Dette minnet kaller vi eksplisitt minne. Med det eksplisitte minnet kan du for eksempel huske en reise til København eller navnet på presidenten i USA.

Det andre type minnet, det ubevisste, kaller vi implisitt minne. Med det implisitte minnet lærer vi ting som etter hvert fungerer automatisk. For eksempel å sykle eller å skrive.

Sjøhester og søvn

Det implisitte minnet blir lagret i flere deler av hjernen, mens de eksplisitte minnene blir spesielt tilknyttet hippocampus. Hippocampus er to områder i hjernen, innenfor hvert øre, som er formet som sjøhester. Fasongen på områdene har gitt de navnet – "hippocampus" betyr nemlig sjøhest på latin.

Forskere har funnet ut at vi "rydder opp" i hippocampus mens vi sover. Og når det er ryddig i hippocampus, blir det lettere å gjenkalle minnene derfra senere. Nok søvn er med andre ord viktig for å huske godt. Så hvis du pugger til en prøve, bør du samtidig sørge for å få nok søvn i puggeperioden.

Sterke følelser

Ikke bare søvn, men også stress, fysisk aktivitet og følelser påvirker minnet. Stress kan gjøre at du husker dårligere. Fysisk aktivitet derimot, gir mer effektive nervesignal til hippocampus og bedre blodgjennomstrømming i hjernen. Da husker du bedre.

Også følelser styrker nervesignalene som går til hippocampus. Derfor blir opplevelser som du forbinder med frykt, sorg, sinner eller glede lagret bedre enn opplevelser som ikke er tilknyttet følelser.

I det første kysset ditt er det helt sikkert mye følelser. Kombinert med sterkt engasjement og lett hjertebank sitter derfor hendelsen som støpt.

Fordi følelser og minne henger så tett sammen, kan det være smart å lese de morsomme delene av skolepensum først. Er du engasjert og interessert, altså også involvert med følelsene dine, vil du huske det nye stoffet bedre. Dessuten vil du få noen knagger å henge de mindre interessante delene på.