Det kan virke som om noen mennesker er født lykkelig. Og noen er det! Genene påvirker humøret – enten man er en glad person, eller man er av den triste typen.
Hva er grunnen til at du og jeg er som vi er? Er det genene som bestemmer – arvematerialet fra mor og far?
Eller er det miljøet som former oss som menneske? Altså det vi spiser, måten vi lever på, mennesker vi er sammen med og steder hvor vi vokser opp?
Forskerne klør seg i hodet av dette spørsmålet. De fleste er enige om at både arv og miljø teller. Men av og til teller genene mer enn miljøet, slik det gjelder for lykkefølelsen.
Stabil lykke
Når vi her snakker om lykke, mener vi ikke den intense gleden over å få noe vi har ønsket oss lenge. Men det er den følelsen vi kjenner mest på, hele tiden. Det kan være snakk om å være mest glad eller mest trist.
Denne følelsen kommer for det meste av genene. Det har lykkeforskeren Ragnhild Bang Nes funnet ut. Hun er forsker ved Folkehelseinstituttet og Psykologisk institutt ved Universitetet i Oslo.
– 80 prosent av lykkefølelsen som vi kjenner i kroppen hele tiden, humøret vårt, kan forklares med genene våre. Det betyr at hver og en av oss ser ut til å være født med et slags stabilt nivå av lykke, nærmest som et personlighetstrekk, forteller Ragnhild.
Men ingen vet ennå hvilke gener som gjør oss spesielt lykkelige og både gener og miljø påvirker oss hele tiden.
Sammenligner tvillinger
For å finne ut hva som kommer av gener og hva som kommer av miljø, har forskeren studert flere tusen tvillingpar som har besvart spørsmål om lykke og tristhet i hverdagen. Så har Ragnhild sammenlignet svarene fra eneggede tvillinger med svarene fra de toeggede tvillingene. Eneggede tvillinger har helt like gener, mens toegget tvillingpar bare deler halvparten av genene sine.
Forskeren fant ut at den stabile lykken henger sterkere sammen med gener enn med miljø. Ragnhild mener likevel at man ikke skal fortvile over ikke å ha "lykke-genene": Det er mye man kan gjøre for å få det bedre.
– Er du litt trist i hverdagen, kan du gjøre ting for deg selv som kjennes bra. Det å gjøre hyggelige og gode ting for og med andre mennesker, får de fleste av oss til å føle oss bedre. Som lykkeforsker vet jeg at det også virker å bruke talentene sine og holde på med noe meningsfylt. Og så bør man gjøre mindre av det som stjeler lykken og humøret, avslutter hun.