Bakterier er akkurat slik som oss mennesker: De liker å være sammen. Og når mange bakterier slår seg sammen, kan de nesten få superkrefter.
Du har sikkert opplevd det: Etter at du har gnafset deg igjennom lørdagsgodtet, begynner tennene å kjennes litt rare. Det kjennes som om framtennene har fått et lag av seig pels! Er det rester av godteriet, tro?
Niks! Det er bakterier. Veldig, veldig mange bakterier. De lever av sukkeret i lørdagsgodtet. Og disse skapningene dupper ikke bare rundt i munnen på måfå. I steden slår de seg sammen i store grupper. Først tusenvis, så hundre tusenvis og til slutt millioner av bakterier. En slik diger gjeng av bakterier blir kalt en biofilm. Og når bakterier er sammen i biofilmer, blir de tøffere.
Overlever det meste
I biofilmen blir bakteriene flinkere til å feste seg til glatte overflater, som tennene dine. Dessuten legger de seg i mange lag over hverandre, slik at de innerste bakteriene er godt beskyttede. De kan overleve det meste – også bakteriedrepende skyllemiddel. Og det er dumt. For bakteriene lager hull i tennene. Jammen godt at du kan pusse biofilmen vekk med en tannbørste!
Men det er ikke bare på tenner at biofilm finnes. Du kan møte slike gjenger av bakterier nesten overalt: i rør og maskiner, på stener i skogen, på veggen i dusjen og til og med inne i kroppen din. Du kan ofte gjenkjenne biofilmen som en glatt hinne som ligger på en overflate, for eksempel en vegg eller en sten.
Skaper trøbler
Mange typer bakterier kan være nyttige. Men noen lager problemer. Mange sykdommer, som lungebetennelse og ørebetennelse, kommer av bakterier som har laget biofilm inne i kroppen din.
For noen år siden måtte hele oljefeltet Valhall stenge i flere uker. Plutselig lakk det ut olje, og ingen skjønte hvorfor. Men så viste det seg at det hadde festet seg bakterier inni røret. Disse bakteriene hadde rett og slett spist hull tvers igjennom stålet!
Vil hindre bakterier
Nå jobber norske forskere med å finne måter å hindre skadelige bakterier i å samle seg i biofilmer. Vitskapsfolkene har nemlig laget et stoff som hindrer bakterier i å sende beskjeder til hverandre. Da klarer de heller ikke å samle seg i store grupper. I fremtiden kan slike stoffer kanskje brukes både i maskiner og medisiner.