Noen sover på loftet, mens andre slapper av under løv eller steiner. Det at vi ikke ser de, betyr ikke at de ikke er her. Insektene har bare gått i dvale for vinteren.
De kan være ganske irriterende når det er varmt i luften. Da surrer og kravler dem rundt oss hele tiden. Derfor er det ikke så rart om vi lurer på hver insektene har tatt veien når kulden setter inn. For plutselig innser vi at de er borte. Eller er de egentlig det? Nei, de har nok heller funnet seg en lun og trygt sted å være, forsikrer Nina Svae Johansen ved Norsk institutt for bioøkonomi. Nina er ekspert på insekt og har fortalt oss hvor insektene gjemmer seg om vinteren.
Under en dyne av snø
Vinteren er nemlig en tøff tid om man er et lite insekt. Det finnes ikke noe mat. I tillegg er det kaldt og guffent. Og da er det kanskje like godt å gå i hi, slik som bjørnen.
Marihønen er et av insektene som overvintrer der det ikke er så kaldt – for eksempel i huler under bakken. Når snøen legger seg på bakken, fungerer den som en verne-dyne for insektet. Men marihønen kan også overvintre på bakken, under steiner og løv. Den kan dessuten finne gjemmesteder i sprekker i stubber og trær.
Henger på vegger
Det finnes også insekter som står, eller henger, og sover på husvegger, trestammer og gjerder. Det gjør puppen til kålsommarfuglen – sommerfuglen som er så glad i å spise kål. Den vesle alperose melluste, derimot, lever hele livet sitt i rododendronbusker. Hun overvintrer til og med i busken, på undersiden av bladene.
Drar til Syden
Det finnes også insekter som er litt som oss mennesker når det blir for kaldt ute. Glatt som dobbeltbåndene blomsterflue, som er blant de aller vanligste blomsterflueartene vi har i Norge. Den flyr av sted til Syden når det blir for kaldt.
Været styrer kroppen
Insekter er vekselvarme. Det betyr at omgivelsene styrer kroppstemperaturen deres. For at de skal kunne spise og bevege seg, må kroppene deres ha en viss temperatur. Dessuten tåler ikke cellene deres å fryse til is. Insekter som bor i kalde land, går derfor inn i en slags dvaletilstand om høsten, før det blir for kaldt.
Vanligvis har insektene celler på kroppen som forteller dem at dagene blir kortere og kaldere, slik at de kan forberede seg på dvalen. En vanlig strategi er å produsere en form for frostvæske i cellene, slik at cellene ikke fryser. Da kan de tåle temperaturer helt ned til minus 25–30 grader.
Tror sommeren er på vei
Noen insekter fryser i hjel og dør fordi de ikke har fått forberedt seg på vinteren, eller fordi vinteren blir for kald. Om det plutselig blir mildvær utpå vinteren, kan insektene også bli lurt til å tro at våren og sommeren er i anmarsj, uten at det stemmer. Da vil omgivelsene styre kroppstemperaturen deres og forberede dem på sol og varme. Når de så kommer fram fra skjulestedet sitt for å strekke på vinger og ben, kan det være for sent. Det er ikke sommer likevel! For når kulden setter inn igjen, dør insektene.