Mennene bestemte

Da grunnloven vår skulle lages i 1814 var det ikke alle som fikk være med å bestemme.

Maleriet Eidsvold 1814 som viser mennene på Eidsvoll i salen
Det var bare menn som fikk være med å lage Grunnloven i 1814. Foto: Stortingsarkivet

I dag er vi opptatt av at de som sitter på Stortinget skal gjenspeile alle grupper i samfunnet. Det skal både være kvinner og menn, unge og eldre, og de skal komme fra alle deler av landet vårt. Da grunnloven vår skulle lages i 1814, var det ikke slik.

Kvinner kunne ikke stemme

Eidsvollmennene var, som vi forstår, bare menn. Kvinnene fikk ikke stemmerett i Norge før nesten 100 år senere i 1913. Det kan høres sent ut, men Norge var faktisk et av de første landene i verden som fikk stemmerett for kvinner.

Kvinne legger stemmeseddel i stemmeurne i 1910
I 1913 fikk kvinner stemme ved stortingsvalg og i 1910 kunne kvinner stemme ved kommunevalg. Her leger første kvinne stemmesedelen i urnen ved kommunevalget i Oslo i 1910. Foto: Oslo museum CC-BY-SA

Det var også mange andre grupper i samfunnet som ikke ble invitert med på å lage Grunnloven vår. På 1800-tallet mente man at det bare var de som hadde utdanning og ansvarsfulle stillinger som kunne forstå seg på vanskelige samfunnsspørsmål. Tjenestefolk, vanlig lønnsarbeidere og de som ikke eide noe, fikk ikke være med å bestemme.

Meldinger ved utskriftstidspunkt 20. mai 2022, 13.42 CEST

Det ble ikke vist noen globale meldinger eller andre viktige meldinger da dette dokumentet ble skrevet ut.