Noen vaner er så automatiske at vi nesten ikke legger merke til dem. Har du tenkt over hvilken fot du starter med når du tar på sokkene? Akkurat det har klasse 6C ved Holmen skole sett nærmere på.
Problemstillingen
Elevene leitet etter noe å forske på, men syntes det var vanskelig å finne noe de virkelig lurte på. Flere av forslagene som kom inn handlet om å spise noe godt, forteller Bendix som går i klassen. «Hvor mange kilo godteri klarer vi å spise på en time, og sånt. Læreren vår ble litt lei av disse forslagene», sier han.
Til slutt sa læreren, Anders Brendstuen, «hva med å forske på for eksempel hvilken sokk vi tar på først?». I starten syntes ikke barna at det var så interessant, men etter hvert ble de mer nysgjerrige og mente at dette kunne bli et spennende prosjekt.
Hypotesene
Elevene trodde det kunne være en sammenheng mellom hvilken hånd man bruker mest, og hvilken sokk man tar på først. Noen tenkte høyrehendte starter med venstre fot, mens andre tenkte høyrehendte starter med høyre fot.
I Store norske leksikon står det at omtrent 90 prosent av befolkningen er høyrehendte. Et flertall av elevene trodde høyre fot ville være den vanligste å starte å ta på sokker med.
Planlegging
Det tok tid å planlegge forskningen. «Vi hadde først en idé om å dra til et badeland og spionere på folk mens de kledde på seg», forteller Bendix. «Men så begynte vi å tenke på at kanskje ikke alle ville føle seg komfortable med å bli sett på», legger Lotta til. Etter mange diskusjoner ble de enige om at det ikke var greit å observere folk uten å si fra på forhånd.
En liksom-konkurranse på skolen ble løsningen. Elevene bestemte de seg for å late som om de skulle arrangerte en konkurranse – en slags lek om hvem som kunne ta på seg sokkene raskest. De mente at de ikke burde si til elevene akkurat hva de forsket på, for da ville deltakerne bli påvirket og resultatene mindre til å stole på.
Elevene skulle invitere en og en klasse inn i fellesområdet på skolen. «Læreren vår forklarte til testpersonene at det var frivillig å være med. Han sa at de som ikke følte seg komfortable, ikke trengte å delta», sier Bendix. «Noen i gruppa vår var bekymret for at resultatene skulle bli dårligere hvis ikke alle ble med, men jeg tror ikke det gjorde noe», sier Lotta. «Frivillighet er svært viktig i forskning», understreker forsker Marianne Ødegaard ved Universitetet i Oslo.
Elevene lagde en slags oppskrift for undersøkelsen for å gjøre den så lik som mulig med hver klasse. Deltakerne skulle sette seg på gulvet i en rekke og ta av seg sokkene. På et gitt signal skulle alle ta på seg sokkene igjen så raskt som mulig. Hver forsker skulle følge med på én elev og skrive ned hvilken fot den tok sokken på først.
Innhenting av data
Elevene gjorde avtaler mellom klassene på mellomtrinnet og gjennomførte liksom-konkurransen som planlagt. Testpersonene satt på gulvet i en rekke, med en forsker bak hver person. De noterte observasjonene i et skjema.
Oppsummering og diskusjon
Etter uttestingen hadde klassen veldig mange skjemaer å gå gjennom. De ordnet dataene i tabeller og lagde diagrammer. «Vi holdt på å gjøre feil da vi skulle lage diagram, fordi vi glemte å dele søylene i kjønn og da måtte vi gjøre hele greia på nytt», forteller Lotta.
Undersøkelsen tyder på at flere elever på mellomtrinnet tar sokk på høyre fot først. 85 elever begynte med høyre fot, mens 51 begynte med venstre. Hvis vi tenker oss at 100 elever på mellomtrinnet på Holmen skole tar på seg sokker, kan vi regne med at omtrent 60 tar på høyre sokk først, og 40 tar på venstre.
Av 100 elever vil det være vanlig at rundt 90 er høyrehendte. Selv om det var flest som tok sokk på høyre fot først, ser det ikke ut til å være noen tydelig sammenheng mellom å være høyrehendt og hvilken fot man tar på først.
Del med andre
Elevene delte forskningen sin med elever og foreldre på skolen sitt årlige Nysgjerrigpertorg og de leverte en rapport til rektor som leder en jury på skolen. To forskere fra Naturfagssenteret og forsker Marianne Ødegaard fra UiO besøkte Nysgjerrigpertorget og så på forskningen. De syntes problemstillingen var spennende og likte metoden de hadde brukt for å teste den. «Det var lurt at hver forsker hadde en testperson å observere», sa forsker Marianne Ødegaard, «da er det lettere å stole på forskningen».
Flere foreldre meldte tilbake de neste ukene at de plutselig hadde begynt å legge merke til hvilken fot de tok sokk på først – noe de aldri hadde tenkt over før!