Den store sitrusjakta

Jakta startet med en boks full av spørsmål der 6.trinn på Haukås skole hadde skrevet ned ting de lurte på gjennom flere uker.

For eksempel lurte de på: Hva gjør oss avhengige av skjerm? Hva skal til for at det blir gøyere på skolen? Hvorfor er sitron sur?

1. Problemstilling: Dette lurte de på

En dag hadde de hypotesekarusell. Det betyr at de valgte ut seks spørsmål og laget forslag til svar, altså hypoteser, i grupper. Da de kom til spørsmålet om sitron, begynte noen elever å snakke om andre sitrusfrukter også, som appelsin, lime og grapefrukt. Plutselig ble spørsmålet enda mer interessant.

Til slutt bestemte trinnet seg for å forske på dette: Hva er det som gjør sitrusfrukt sur, og hva påvirker hvor sur frukten er?

2. Hypotesene

Elevene ble delt inn i forskergrupper med egne oppdrag:

• Frøagentene
• Sitronsyreklubben
• Fargeforskerne
• Størrelsesjegerne
• Sitrusdetektivene

3. Planlegging: Dette var hypotesene de ville teste

1. Vi tror det er frøene som gjør sitron sur.
2. Vi tror kald frukt er surere enn romtemperert frukt.
3. Vi tror mørkere sitrusfrukt er surere enn lysere.
4. Vi tror det er størrelsen på frukten som avgjør hvor sur den er.

Sitrusdetektivene var ekspertgruppen. De skulle finne informasjon i bøker og på nett og skrive e-post til eksperter.

4. og 5. Slik undersøkte de og dette var resultatene

For å måle hvor sur frukten var, brukte de pH-papir. pH er en skala som viser hvor surt noe er. Tallet 7 betyr at noe ikke er surt. Jo lavere tall på skalaen, jo surere er det. De hadde også smakstester der flere personer fikk smake. 

Frøagentene

Disse agentene lurte på om det var frøene som gjorde sitron og grapefrukt sure. De tok ut frø, moste dem i vann og testet med pH-papir. Testpanelet smakte også forsiktig på frøene.

Resultat:

– Vi fant ut at frøene ikke gjør sitrusfrukt sur, sier Theo.

– Frøene er faktisk ikke sure i det hele tatt, sier Alissa.

– Alle ble sjokkerte, sier Arne.

Sitronsyreklubben
Denne klubben undersøkte om frukt fra kjøleskapet var surere enn frukt som hadde ligget på kjøkkenbenken. De målte pH og gjennomførte smakstest.

Resultat:

– Grapefrukt oppleves surere når den er kald, mens sitron og lime smaker surere når de er romtempererte, sier David.

– Men pH-verdien var lik, sier Leah.

– Jeg syntes det var vanskelig å finne ut av syren i frukten, sier Madeleine.

Sitronsyreklubben fant ut at temperatur kan påvirke hvor surt noe smaker, uten at det faktisk er mer syre i det.

Fargeforskerne

Disse forskerne laget en surhetsskala og sammenlignet farge og pH-verdi både innenfor samme frukttype og mellom ulike sitrusfrukter.

Resultat:

– Lime var den sureste frukten vi testet, sier Julie.

– Mange syntes lys appelsin var mye surere enn mørk appelsin, sier Emma.

Størrelsesjegerne

De sammenlignet store og små sitrusfrukter og store og små sitroner.

Resultat:

– Vi fant ut at små sitroner smaker surere enn store, sier Linus.

– Lime var surere enn grapefrukt, sier Sunniva.

– Men størrelse hadde lite å si for pH-verdien, sier Julie.

Sitrusdetektivene

Disse detektivene fikk svar fra Store norske leksikon og Opplysningskontoret for frukt og grønt, og intervjuet en professor ved Universitetet i Oslo.

De fant blant annet ut at det er sitronsyre som gjør sitron sur.

– Sitrusdetektivene kunne også sjekke om det de andre gruppene fant ut, stemte med det ekspertene sa, forteller lærer Pernille.

Det som overrasket de mest var

• at sitron- og grapefruktfrø ikke var sure
• at kald frukt kan smake surere uten å inneholde mer syre
• at mange i testpanelet syntes lys appelsin var sur

– Jeg ble overrasket, for jeg trodde ikke appelsin smakte surt, sier Emilie.

Og så oppdaget de noe helt spesielt: Mirakelbær!

– Hvis du spiser et mirakelbær før du spiser sitron, smaker sitronen søtt, sier Harald Emil.

6. Dele med andre

På skolens Nysgjerrigpertorg presenterte sitrusforskerne arbeidet sitt for både elever og foresatte.

Publikum fikk smake ulike sitrusfrukter, teste kald og romtemperert frukt og lære å bruke pH-papir.

– Jeg kommer til å huske reaksjonene til de som smakte, sier Malene.

– Det var gøy å se ansiktene til de som smakte på sitron, sier Sunniva.

– Mange ville måle pH selv, både voksne og barn, sier Aurora.

– Mange ble spesielt overrasket over at sitronfrø ikke var sure, sier Theo.

Tips til andre som vil forske på sitrus

Elevene har flere gode råd:

• Jobb i grupper som forsker på forskjellige ting om sitrusfrukt.
• Ha en gruppe som finner mye fakta.
• Det er alltid gøy å spørre en ekspert!
• Lag en god plan. Bestem hvem som skal gjøre hva.
• Kjøp nok pH-papir.
• Bruk like mengder frukt i testene.
• Forsk videre på størrelse – her er det mer å oppdage!
• Prøv å få tak i mirakelbær og test hva som skjer.

Og husk: Hypoteser kan være feil, og det er helt greit. Det er slik vi lærer.

Foto: Pernille Victoria Fløistand, Kaia Bøen, Madeleine Monclair Kvamme og Birthe Hodnekvam