Kan vi stole på folk i nærmiljøet vårt?

Valg av problemstilling 

Da 7C skulle velge problemstilling til Nysgjerrrigperprosjektet sitt, gikk de på undringstur på skolen og skrev ned alt de lurte på. De hadde mange forslag, for eksempel «Lærer vi bedre om elever er lærere?», «Hvilken dessert metter mest?» og «Hvorfor får 1. klassinger mest oppmerksomhet?». 

Klassen hadde etikk som tema i KRLE og Samfunnsfag rett før de skulle i gang med Nysgjerrigperprosjektet. Kanskje det var derfor en elev foreslo en etisk problemstilling: «Hva ville elevene på Holmen svart i et gitt etisk dilemma?». Klassen bestemte seg for å følge det etiske sporet videre. 

Elevene så på tidligere forskning. På forskning.no kunne de lese om et forskningsprosjekt der forskere «mistet» lommebøker i flere store byer i 40 ulike land. I Norge og Sveits kom 70–80 prosent av lommebøkene tilbake til eierne sine. Klassen ble inspirert av prosjektet og endte opp med problemstillingen: «Kan vi stole på folk i nærområdet?» 

Hypoteser 

Klassen lagde fire hypoteser til problemstillingen. 

1. Type gjenstand: Vi tror vi får tilbake flere lommebøker enn votter og bamser. 
2. Lommebok med eller uten penger: Vi tror vi får tilbake flere lommebøker med penger i behold enn uten. 
3. Alder: Vi tror de fleste som leverer tilbake er over 30 år. 
4. Kjønn: Vi tror det er flere jenter enn gutter som leverer tilbake. 

Planlegging 

– Det var mye å planlegge for å teste hypotesene, sier Kari og Ole som er elever i klassen. 

Plan for gjennomføring 

Elevene bestemte at de skulle miste ti ting av hver type i nærmiljøet: lommebøker, bamser og votter eller hansker. Klassen diskuterte hva som skulle regnes som nærmiljøet og tegnet det opp på et kart. De ville egentlig stå i buskene og filme det som skjedde, men lærer Kristin mente det ikke var etisk riktig å gjøre det. I stedet ville de merke alle tingene med samme navn og telefonnummer – læreren sitt. De ville ta bilde av tingene og stedene og samle opplysningene i et skjema. De laget plass i skjemaet til å skrive om gjenstanden ble levert tilbake. 

Så naturlig som mulig 

– Det ville virke litt rart om det bare var 150 kroner i lommeboken. For å få det så naturlig som mulig la vi noen flere ting i lommebøkene, sier Ole.  

– Vi hadde både barnelommebøker og voksenlommebøker. I voksenlommebøkene la vi også et personlig brev til en forelder, forteller Kari.  

Klassen brukte KRLE-timene, samfunnsfagstimene og norsktimene i fire–fem uker.  

– Vi brukte mange skoletimer til å snakke om prosjektet. Vi kunne hele tiden komme med ideer og kritikk, forteller Kari. 

Å få tak i tingene som skulle bli «mistet» 

Alle elevene skulle se om de hadde enslige hansker, votter, lommebøker eller kosedyr hjemme som de kunne donere til prosjektet. 

– Vi skulle egentlig ringe DNB for å høre om vi kunne få lommebøker av dem, men det var ikke så lett. Vi sendte melding, men vi fikk bare svar fra en robot. Så vi fikk ikke noen lommebøker derfra, sier Ole. 

De oppdaget også at det var vanskelig å få tak i kosedyr.  

– Man blir fort knyttet til kosedyrene og har ikke lyst til å bare gi dem fra seg, sier Kari. Til slutt måtte lærer Kristin gå på loppemarked for å kjøpe noen kosedyr der. 

For å få tak i 1500 kroner, samlet elevene panteflasker og sendte brev til hotelleier Petter Stordalen og spurte om han ville sponse prosjektet. De ble veldig glade da han svarte at han sponset forskningen med 1000 kroner. 

Spørreundersøkelse 

Elevene ville også gjennomføre en spørreundersøkelse blant 15 elever på skolen. De lagde fem spørsmål om hva elevene ville gjort om de fant ulike ting på gata. 

1. Hvis du hadde funnet en lommebok på gaten med kontanter og bankkort med navn på, hva ville du gjort? 
2. Hvis du hadde mistet en lommebok, hva hadde du håpet at folk ville gjøre om de fant den? 
3. Du finner et par dyre solbriller du har ønsket deg til jul. De ligger på bakken og har navnelapp på. Hva gjør du? 
4. Du finner et par barnevotter i veikanten som er merket med navn. Hva gjør du? 
5. Du finner en lommebok med 3000 kroner i. Du bestemmer deg for å gi den tilbake til eieren, men det står ikke hvem som eier lommeboken. Hva gjør du? 

Innhenting av data 

Da alt var klart, gikk de ut i nærmiljøet med tingene. De tok bilde av dem og noterte når og hvor de ble «mistet». Totalt la de ut 30 ting – ti av hver type: lommebøker, bamser og votter. Så ventet de. 

Det tok ikke lang tid før de første meldingene tikket inn.  

– Det var veldig gøy da vi fikk de første meldingene om at noen hadde funnet tingene, sier Kari. Noen ringte, andre sendte melding. Mange var hyggelige og nysgjerrige på prosjektet. 

Når noen tok kontakt, sendte elevene en melding tilbake der de fortalte kort om prosjektet og stilte noen spørsmål for å få vite litt mer om dem. 

Spørreundersøkelsen 

Undersøkelsen ble gjennomført som planlagt. 15 elever fra ulike klasser på skolen måtte ta stilling til hva de ville ha gjort i forskjellige etiske dilemmaer. Elevene ble intervjuet én og én. 

Ulike yrkesgrupper 

Elevene ringte til noen som jobber daglig med at folk mister og finner ting.  

– Det var spennende å ringe til politiet, hittegodset, Operaen og Nationaltheatret. Vi startet med å si «hei, har du tid til å svare på noen spørsmål?». 

Resultat og diskusjon 

Klassen hang opp tingene de fikk tilbake på en snor i klasserommet.  

Til sammen fikk de tilbake: 

• 5 av 10 lommebøker 
• 3 av 10 votter 
• 2 av 10 bamser 

Hva svarte elevene på skolen? 

I spørreundersøkelsen svarte 14 av 15 elever at de ville forsøkt å finne eieren dersom de fant en lommebok med penger og bankkort i. Når det gjaldt votter var svaret mindre tydelig: 9 av 15 ville levert votten tilbake og 6 av 15 ville late som de ikke så votten.  

Mulige feilkilder 

Elevene har mange tanker om hva som kan ha påvirket resultatet:  

• Kanskje de ville fått flere ting tilbake om de hadde fått henge ute lengre? 
• Vinden kan ha blås noen ting bort. 
• De kunne ha «mistet» flere ting. 
• Spørreundersøkelsen ble gjort før de «mistet» tingene. Den kan dermed ha påvirket to stykker som fant en lommebok. 
• Kanskje noen visste om prosjektet og leverte inn ting fordi de vil bli oppfattet som en som er til å stole på? 
• Da de gikk rundt i nærmiljøet og spurte om pant kan de ha påvirket folk i området, fordi de fortalte om prosjektet. 

Elevene fant ut at det er i alle fall ni personer i nærområdet de kan stole på at leverer ting tilbake om de skulle miste noe. Spørreundersøkelsen blant elevene tyder på at de fleste er til å stole på.  

Klassen synes ikke det er så rart at folk ikke leverer tilbake en enslig vott. Det betyr ikke at man ikke kan stole på dem. Men hvis noen finner en lommebok med penger i og ikke sier ifra, synes de det er verre. De konkluderer med at det finnes mange folk i nærmiljøet man kan stole på, selv om de er skuffet over at flere ikke leverte tilbake lommebøker med penger i. Uansett peker de på at det er lurt å ha navnelapp på tingene sine og å passe godt på dem. 

Fortell til andre 

Elevene fortalte om prosjektet på skolens Nysgjerrigpertorg og laget en egen hentekasse ved hovedinngangen. De har også begynt å levere tilbake ting de finner i hverdagen og har tenkt å fortsette med det.  

– Vi fant ikke bare ut hvor mye vi kan stole på folk i nærmiljøet – vi ble også til noen som også andre folk kan stole på, sier elevene.