Hvorfor ler vi?

1. Å finne en problemstilling

På 6. trinn våren 2025 kom det mange forslag til spørsmål å forske på, men trinnet landet til slutt på latter som tema.

– Jeg tenkte det ville bli gøy, fordi jeg visste det kom til å bli morsomt. Jeg liker å le, forteller Elise, en av elevene.

2. Hypotesene

Elevene hadde fire hypoteser:

1. Vi tror latter starter fordi hjernen sender spesifikke signaler til kroppen.
2. Vi tror vi ler fordi vi opplever noe morsomt, blir flaue, føler ubehag eller er i kjipe situasjoner.
3. Vi tror alder og kjønn har noe å si for hva vi ler av.
4. Vi tror vi ler mer sammen med andre.

3. Planlegging

Det var mange oppgaver i prosjektet. Elevene søkte på jobber.

– Vi søkte på en hovedjobb og to reservejobber, forteller Tilde. Deretter planla de undersøkelser for hver hypotese:

Hypotese 1: Hva som skjer i hjernen

Elevene ville gjennomføre et informasjonssøk på nettet og intervjue en som er ekspert på menneskekroppen.

Hypotese 2 og 3: Hva vi ler av og alder, kjønn og latter

Elevene ville lage et humorshow og vise det til 1. trinn og 5. trinn. De skulle telle hvor mange som lo på de enkelte vitsene, sketsjene eller situasjonene i et telleskjema. Humorshowet skulle ha tre deler:

Vitseshow

Barna valgte ut vitser i tre kategorier:

• Alle barna vitser, som Alle barna tittet inn i mikrobølgovnen, unntatt Knut, han tittet ut.
• Svenskevitser, som Har du hørt om svensken som fant opp en lommelykt som gikk på solenergi?
• Pappavitser, som Hvilken melk er lettest å bære? – Lettmelk.

Humorshow

I showet ville elevene teste om publikum lo når de ble flau eller kjente på ubehag. For å skape ubehag ville de stille et vanskelig spørsmål: «Hva er kvadratroten av 400?» og velge en tilfeldig elev til å svare.

For å gjøre publikum flau skulle de si at de visste at noen i klassen var skikkelig forelsket. De skulle se utover publikum, smile lurt og la det være stille en god stund.

De skulle også lage sketsjer med lærerparodier. En elev skulle være lærer og undervise en klasse med rampete elever. 

Til slutt ville de teste om videoer fikk folk til å le. Her skulle de lage et videoshow med kategoriene: morsomme dyr, morsomme mennes

ker og morsomme animasjoner.

Hypotese 4: Å le sammen med andre eller alene

Elevene skulle lage et spørreskjema og intervjue to voksne hjemme hver. Ett av spørsmålene skulle være “Ler du mest alene eller sammen med andre?”. 

4. Gjennomføringen av undersøkelsene

Hypotese 1: Hva som skjer i hjernen

Elevene fant informasjon på Nysgjerrigper.no og Forskning.no. De intervjuet også lege Eivind Raknes. De stilte spørsmål om hva som skjer i kroppen når vi ler og om legen mener vi bare ler når noe er morsomt.

Hypotese 2 og 3: Hva vi ler av og alder, kjønn og latter

Før selve undersøkelsen gjennomførte elevene en generalprøve, eller en pilot, som det heter i forskningen. Det er en liten test som gjennomføres før den egentlige undersøkelsen, for å sjekke at alt fungerer slik det skal.

– Jeg husker generalprøven spesielt godt, forteller Åsa. – Det var gøy!

Så kunne de endelig begynne å samle inn data. Elevene undersøkte reaksjonene til 13 jenter og 25 gutter på 1. trinn og 20 jenter og 17 gutter på 5. trinn. Begge trinnene fikk se det samme showet.

– Jeg var en av dem som skulle telle, forteller Ella. – Vi hadde ansvar for fem elever hver, og fulgte nøye med på hvordan de reagerte. Vi satte et kryss for hver vits eller del av showet, men bare hvis elevene faktisk lo, ikke bare smilte. Det var litt vanskelig, for det skjedde mye på én gang.

Hypotese 4: Å le sammen med andre eller alene

De fleste valgte å intervjue foreldrene hjemme. Flere av elevene forteller at intervjuet er det de husker aller best fra prosjektet.

5. Dette fant de ut

Undersøkelsene viser at både alder, kjønn og situasjon har betydning for hva som får barn til å le og hvorfor. «Alle barna»-vitser var mest populære, mens pappavitser og svenskevitser fikk færre til å le. Noen ganger lo elevene også bare fordi de ble flaue.

Vitser og alder

Når det gjelder alder og vitser, ser det ut til at «Alle barna»-vitser er populære både på 1. og 5. trinn. På 1. trinn lo guttene mest, mens jentene lo mest på 5. trinn.

Pappavitser

De tørre pappavitsene var generelt lite populære. I gjennomsnitt lo bare én av fire av elevene på 1. og 5. trinn. Det virket som at guttene lo mest av pappavitsene på 1. trinn og jentene lo mest av de samme vitsene på 5. trinn.

Svenskevitser

Svenskevitsene skilte seg ut. Det var ingen eller få som lo av de på 5. trinn, men de fikk ganske mye latter på 1. trinn.

Elevene påpeker en mulig feilkilde her, for den ene vitsen om lommelykt og solenergi var litt vanskelig å forstå. Dermed kan det være at elevene på 1. trinn lo fordi de visste at det blir forventet når en forteller en vits, og ikke fordi de faktisk syntes det var vittig.

Sketsjer og videoer

Sketsjene og videoene fikk både 1. og 5. trinn til å le mye.

Lærerparodiene, der elever spilte lærere som gjorde rare ting, var ekstra populære.
Videoshowene med morsomme mennesker fikk også mange til å le, både på 1. og 5. trinn. Reaksjonene viste tydelig at både sketsjer og videoer fungerte godt i begge aldersgruppene.

Mange lo av lærerparodien på 1. trinn. Gutter og jenter lo like mye av lærerparodiene på 5. trinn. Guttene lo mest både på 1. og 5. trinn av videoer med morsomme mennesker.

Flauhet og ubehag

Forskningen tyder på at det var flere som lo på grunn av flauhet og ubehag enn av vitsene både på 1. og 5. trinn.

– Jeg synes det var overraskende at det er vanlig å le i ubehagelige situasjoner, sier Anine Isabella. – Det kommer jeg til å huske fra prosjektet.

Både på 1. og 5. trinn var det mange som lo i ubehagelige og flaue situasjoner.

Oppsummering

Elevene konkluderer i rapporten med at: Alder og kjønn har noe å si for hva vi ler av. Vi hadde også rett i at man ler i morsomme, kjipe, ubehagelige og flaue situasjoner. Vi har funnet ut at hjernen sender endorfiner og dopamin (det vil si hormoner) til kroppen når vi begynner å le. Så hypotesen vår om at hjernen sender ut spesifikke signaler til kroppen når vi begynner å le, er riktig.

Både intervjuet med legen og svarene som kom inn fra spørreundersøkelsen tyder på at vi ler mer sammen med andre enn alene. I rapporten står det: Ut fra forskningen så har vi funnet ut av påstandene om at de fleste ler mest sammen med andre er riktig.

6. Fortell til andre

Elevene delte forskningen sin med de andre elevene på skolen sitt Nysgjerrigpertorg.

– Det var gøy å presentere forskningen for 1. trinn husker jeg, sier Tilde.

Valentina forteller at hun kommer til å huske Nysgjerrigpertorget best fra hele prosjektperioden. – Da fikk vi snakket og forklart til de som kom til klasserommet vårt, sier hun.

Publikum kunne også plukke en vits og lese høyt. – Det var veldig populært, forteller Sigurd og de andre forskerne på 6. trinn.

Elevene skrev også en rapport om forskningen. På slutten kjente elevene på noe som er veldig vanlig for forskere når det nærmer seg slutten av et forskningsprosjekt:

– Det var gøy, men også veldig stressende fordi vi hadde liten tid på oss, sier Elise og Anine Isabella.

Les også: Hva skjer i kroppen når vi ler.