Elever på 5. trinn har forsket på hvordan farger og lyd kan få deg til å føle deg glad, trist, sint – eller til og med redd. Med fantasifulle «følelsesbokser», egenkomponert musikk, lysinstallasjoner og masse maling har de testet ut hvordan stemning skapes. Resultatene? Ganske overraskende!
Å velge problemstilling
Elevene samlet mange spørsmål før de bestemte seg for problemstillingen. De var på undringsjakt i skoletiden og hjemme. «Nysgjerrigperboksen ble helt full», sier lærer Amund Horneland, «jeg tror det var ca 200 problemstillinger». Carl Tidemann på trinnet grublet på flere ting. “Hvorfor vi gir blomster på Valentinsdagen, og ikke for eksempel en kvist?” og «hvorfor har bilder på veggene så mye å si for stemningen i rommet?». En annen elev lurte på hvordan musikk påvirker oss. Klassen spant videre på tankene og bestemte seg for å kombinere undringene til problemstillingen «Hvordan påvirker farger og lyd følelser?».
I prosessen med å velge problemstilling laget trinnet en «hypotesekarusell». Åtte problemstillinger ble plukket ut og skrevet på plakater. Elevene diskuterte og laget hypoteser i grupper på post-it-lapper. «Etter dette stemte vi fram det vi ville forske på», sier Olivia. Lærerne var litt overrasket over at elevene ville forske på farger, lyd og følelser, «men det ble et veldig spennende prosjekt», sier Amund.
Hypotesene
Trinnet hadde fire hypoteser til problemstillingen:
- Vi tror lyse farger, som gul og rosa, gjør oss glade.
- Vi tror mørke farger, som mørkeblå, kan gjør oss triste.
- Vi tror lilla kan få fram følelsen redsel.
- Vi tror rødt kan få fram følelsen sinne.
Planlegging
Elevene ønsket å undersøke om de kunne fremkalle følelsene glede, tristhet, frykt og sinne hos publikum under skolens Nysgjerrigpertorg. Klassen ble delt inn i grupper, der to grupper fikk ansvar for hver følelse. Hver gruppe skulle lage en «følelsesboks»: en opplevelsesboks med farger, figurer og lyd som kunne lokke fram bestemte følelser. Testpersonene skulle ta på seg hodetelefoner og stikke hodet inn i boksen. Musikken som ble spilt inne i boksen, skulle forskerne komponere selv.
Arbeid med følelsesboksene
Gruppene hadde mye å gjøre og måtte samarbeide tett. «Vi måtte få tid til masse, så vi måtte multitaske. Det var gøy å samarbeide», sier Olav. «Det gøyeste var når jeg var med gruppen min og lagde boksen og lærte om følelser og farger», sier Olivia.
«Jeg husker at vi malte kassene med de forskjellige fargene som vi trodde passet til følelsene» sier Hedda. Det viste seg at noen følelser var vanskeligere å lage enn andre. «Jeg synes det var vanskelig å finne ideer til noe som gjør folk sinte», sier Louise. «Når vi skulle lage musikk var det vanskelig å få den til å høres trist ut», sier Olav. «Jeg husker jeg lagde en trist sau», ler Albertine.
Teknologi i arbeidet
Underveis oppdaget de at boksene ble for mørke. Boksene trengte lys. Elevene lånte utstyr fra naturfagrommet og lærte å koble et batteri til en lyspære. Elevene farget lysene for å passe til følelsene de ønsket å fremkalle; rødt for sinne, lilla for redsel, mørkeblå for trist og lyse farger for glede.
Samle inn data
«Det var stappfullt av folk i klasserommet da det var Nysgjerrigpertorg», forteller Mathilde. «Jeg tror prosjektet vårt var mest populært på hele Nysgjerrigpertorget», sier Hedda. Publikum krysset av følelsen de hadde før de så i boksen. Etterpå krysset de av på nytt.
«Det var spennende at alle kom til boksen med forskjellige følelser», sa Olivia. «Det var gøy å se reaksjonene til folk. Noen sa Oi! og Wow!», forteller Olav. «Jeg har et magisk minne fra da jeg selv stakk hodet inn i boksen», sier Jakob.
Dette fant vi ut
Elevene fant ut at det ikke er sikkert at en bestemt farge gir en bestemt følelse. Det var lett å få folk til å føle glede, men mye vanskeligere å få dem til å bli sinte, triste eller redde. «Alle ble for eksempel glade av vår boks, selv om den skulle vise sinne!», sier Nordahl. «Selv om alle boksene var godt laget så fant vi ut at den samme boksen kunne få fram forskjellige følelser», sier Willemine.
Klassen reflekterte over hvorfor en boks som egentlig var laget for å gjøre folk triste, kunne gjøre noe triste og andre glade. Elevene tror at det den enkelte har opplevd i livet er viktig for hvordan den opplever følelsesboksene.
Fortell til andre
Alle elevene på skolen fikk bli med på testingen. Elevene på 5. trinn har fortalt om forskningen hjemme, og synes det er stas på kunne fortelle om den til flere gjennom denne artikkelen på nettsiden til Nysgjerrigper.
Det er inspirerende å se at forskningen til 5. trinn tyder på at det er ganske lett å lokke fram glede – men at det er vanskeligere å få noen til å føle seg triste, sinte eller redde. Kanskje får du lyst til å forske videre på følelser med dine egne stemnings- eller følelsesbokser? Én ting er sikkert: Her er det fortsatt mye å utforske!