Hvorfor er noen appelsiner søtere enn andre?

På Gran Canaria fins det både søte, gode appelsiner og en egen norsk skole. Det er kanskje ikke så rart at 3. og 4. klasse ved Den norske skolen på Gran Canaria bestemte seg for å forske på appelsiner da de skulle være med i Nysgjerrigper-konkurransen.

Dette lurer vi på

Hvorfor er noen appelsiner søtere enn andre?

Elevene valgte problemstillingen "Hvorfor er noen appelsiner søtere enn andre?" fordi de syns det er gøy å forske på søte og sure ting, og fordi det er morsomt å forske på noe som er lett å få tak i.

Hvorfor er det slik?

Navle, farge, tid eller type

Elevene hadde flere hypoteser om hvilke appelsiner som var søtest:

• Navlehypotesen: Noen appelsiner har en slags «navle». Det er nesten som en liten appelsin inne i appelsinen. Læreren hadde hørt at jo større navle, jo søtere var appelsinen.
• Fargehypotesen: Jo sterkere oransjefarge, jo søtere er appelsinen.
• Tidshypotesen: Jo lenger appelsinen henger på treet, jo søtere er den.
• Typehypotesen: Noen typer appelsiner er søtere enn andre.

Legg en plan

Eksperiment, besøk og intervju

Lærerne utlyste jobber som elevene søkte på. De skulle gjøre et eksperiment for å teste navlehypotesen og fargehypotesen. De to klassene skulle invitere både elever og foreldre ved 1.–10. trinn til en smakstest. De skulle svare på hvilke appelsiner som var søtest, uten å vite hva slags appelsiner de smakte på.

For å få mer informasjon om appelsiner skulle elevene besøke en finca og snakke med de som jobbet der. En finca er en appelsinfarm.

Elevene skulle også få besøk av en biolog og intervjue henne om de ulike hypotesene sine.

Hent opplysninger

Gjennomføring av undersøkelsene

Klassene fikk besøk av en biolog som fortalte at en appelsintype kan være søtere enn en annen. Hun fortalte også at det er bladene som lager sukkeret til appelsinene.

Elevene dro på besøk til en finca, og intervjuet eieren. Hun fortalte at navle-appelsinen navelina var den søteste appelsintypen på fincaen. Hun visste ikke om appelsiner med stor navle er søtere enn de med liten navle. Eieren sa også at appelsiner både får mer farge og blir søtere av å henge på treet helt til de må plukkes.

Elevene brukte 18 kg appelsiner til smakstesten. For å teste fargehypotesen sorterte de appelsiner i to grupper. Den ene hadde lys farge, og den andre mørkere.

Navlehypotesen ble også testet med to grupper av appelsiner. Den ene hadde stor navle, den andre liten. Elevene vasket appelsinene, skar dem i båter og la dem på forskjellige fat. Elever, lærere og foreldre smakte på appelsinbitene, og skrev ned hvilke som var søtest.

Dette har vi funnet ut

• Navlehypotesen: Ifølge elevenes forskning stemte denne hypotesen. 80 prosent av alle som smakte, syntes appelsinene med størst navle var søtest!
• Fargehypotesen: Ifølge resultatet av eksperimentet stemte ikke denne hypotesen. 55 prosent av testpersonene syntes de lyse appelsinene var søtest.
• Typehypotesen: Denne hypotesen stemte. Både biologen og hun som jobbet på fincaen, var enige i at noen appelsintyper er søtere enn andre.
• Tidshypotesen: Denne hypotesen stemte litt. Men hvis appelsinene henger altfor lenge på treet, blir de tørre.

Fortell til andre

Avis, plakat og messe

Elevene ble intervjuet av en journalist fra Canariavisen. Han ville skrive en artikkel om appelsinforskningen. Elevene hadde også planlagt en forskermesse med informasjonsplakater. Dessverre ble skolen stengt på grunn av korona-viruset, og elevene vet ikke når artikkelen kommer i avisa.