La elevene øve seg på å møte ord og sammenhenger de ikke forstår eller som ikke blir forklart i teksten. I den andre oppgaven skal dere lage en rekke som er like lang som en kjempedinosaur!
Last ned materiellet:
- Oppgaver, flytdiagram og lærerveiledning (PDF)
- Artikkelen "Den første kjente kjempedinosauren" (PDF)
Lærarveiledning
Finn informasjonen som ikke står i teksten
I saktekster er det vanlig å regne med at leserne kan en del som de kan bygge videre på fra før. I tillegg sammenligner vi gjerne det nye man skriver om i teksten, med noe annet som er mer kjent for leseren.
Utfordringen med dette er at mange elever ikke har den kunnskapen de trenger før de leser teksten. Dessuten oppdager de kanskje ikke at de mangler noe det er nyttig å vite. Da virker det vanskelig å lese teksten.
Å legge merke til at man ikke forstår, er et viktig skritt på veien til å bli en bedre leser.
Det er to typer informasjon som ikke står i teksten, som vi likevel trenger for å forstå den.
For det første er det det vi må vite fra før. Her finner vi typisk ord eller sammenhenger som er kjent for de fleste voksne, men ikke for alle barn.
For det andre er det ord eller sammenhenger som blir forklart i teksten. I artikkelen "Den første kjente kjempedinosauren" er det flere eksempler på informasjon som ikke står i teksten, men som leseren trenger. Se for eksempel på den første setningen i brødteksten:
“Gjemt i bakken fant forskerne fossilet av en dinosaur som har vært ti meter lang og nesten ti tonn tung. Det er nesten dobbelt så mye som de største elefantene.
- Hva er en forsker? Dette må man vite fra før.
- Hva er et fossil? Dette må man vite fra før.
- Hvor mye er ti tonn? Dette må man vite fra før.
- Hvor mye kan de største elefantene veie? Dette kan man skjønne ut ifra teksten.
Allerede i den første setningen er det minst tre eksempler på ord som kan være vanskelige å skjønne for elevene. Disse ordene handler ikke om hodepoenget i artikkelen, men de er med på å gi en sammenheng. Når vi støter på disse ordene, kan vi tenke som i flytdiagrammet (se eget ark i filen med oppgaver, flytdiagram og lærerveiledning).
I den andre setningen står det en sammenligning mellom størrelsen på dinosauren og elefanter. Kanskje skjønner ikke elevene hvor mye en elefant kan veie, men trenger sammenligningen å forstå det nøyaktig? Nei, vil noen tenke. Det er nok å vite at det er skikkelig mye. Da kan man bare lese videre.
Jobb med flytdiagrammet med de to første setningene sammen med elevene. La de venne seg til å stoppe litt opp om et ord eller en sammenheng er vanskelig. Da vil de få en større bevissthet om hvordan de kan bli bedre til å lese krevende fagtekster.
Oppgaver til elevene
1. Finn informasjonen som ikke står i teksten.
Les utdraget fra artikkelen. Vurder om svaret står i teksten, eller om du må vite det fra før. Svar på spørsmålet om du kan. Hvor kan du finne svaret om det ikke står i teksten?
a. Gjemt i bakken fant forskerne fossilet av en dinosaur som har vært ti meter lang og nesten ti tonn tung. Det er nesten dobbelt så mye som de største elefantene.
- Hva er et fossil? (Finner du svaret i teksten eller ikke?)
- Hvor mye er ti tonn? (Finner du svaret i teksten eller ikke?)
- Hvor mye kan de største elefantene veie? (Finner du svaret i teksten eller ikke?)
b. Den første kjente kjempedinosauren
Hvem labbet rundt på fire digre ben for 208 millioner år siden og ble nylig funnet i Argentina? Svar: Ingentia prima.
- Har noen funnet en person eller et dyr eller noe helt annet? (Finner du svaret i teksten eller ikke?)
- Hva er Ingentia prima? (Finner du svaret i teksten eller ikke?)
c. Selv om den var stor, var den ikke farleg. Den var nemlig en planteeter.
- Hvorfor er ikke en planteeter farlig? (Finner du svaret i teksten eller ikke?)
- Hva kaller en dinosaurene som var farlige? (Finner du svaret i teksten eller ikke?)
2. Lag en rekke som er like lang som kjempedinosaurer.
Gå sammen hele klassen for å løse oppgaven.
a. Finn ut hvor lang Ingentina prima var.
b. Hold hverandre i hendene og lag en rekke som er like lang som den dinosauren. Hvor mange elever må til?
c. Finn ut hvor lang Patagotitan var. Hvor mange elever tror dere må til?
d. Lag en ny rekke for å se hvor lang denne dinosauren var.
e. Dersom det er mulig, kan dere tegne de to dinosaurene med kritt i riktig størrelse i skolegården eller en annen plass.
3. Detektivlesing
a. Er bildet av dinosauren i artikkelen et fotografi eller en tegning? Hvordan vet du det?
b. Beskriv minst to forskjellige måter forskerne bruker for å få fram dinosaurfossilene.
c. Omtrent når var tidsperiodene jura og kritt?