Vi deler planeten vår med millioner av arter. Faktisk finnes det like mange forskjellige arter som det er mennesker i hele Norge. Blant disse er planter, dyr, sopp og bittesmå organismer som vi bare kan se under et mikroskop. Noen lever på land, slik som blomster. Noen flyr i luften, slik som sommerfugler. Andre svømmer i vannet, slik som fisk. Dette mangfoldet av alle levende vesener kalles biologisk mangfold.
Men tar vi godt vare på det biologiske mangfoldet? Eller skader vi det? Ved NTNU har vi samlet inn informasjon fra hele verden for å svare på dette spørsmålet.
Hvorfor er biologisk mangfold så viktig?
Ulike arter er gode til ulike ting. I naturen skal hver enkelt art gjøre hver sin oppgave. Det er litt som en matoppskrift med mange ulike ingredienser. Når vi mister en art, blir noen oppgaver ikke lenger utført, og det biologiske mangfoldet svekkes. Akkurat som når du glemmer en ingrediens, vil måltidet kanskje ikke smake fullt så godt. Noen ganger kan tapet av bare én art forandre alt. Glemmer du saltet, kan hele måltidet bli ødelagt.
Mange av oppgavene som det biologiske mangfoldet står for, hjelper også oss menneskene. Trær produserer for eksempel oksygenet vi puster inn og gir oss tre til å bygge husene våre med. Bier pollinerer mange av plantene vi spiser. Bittesmå organismer i jord og elver renser vannet vi drikker. Noen arter hjelper til og med leger med å oppdage nye medisiner som holder oss friske.
Biologisk mangfold støtter oss på denne måten hver dag, ofte uten at vi engang legger merke til det. Derfor vil vi beskytte det så godt vi kan.
Går det bra med det biologiske mangfoldet?
Vi mennesker trenger mye plass og ressurser til oss selv. Derfor sier vi at biologisk mangfold er under stadig større press. Skoger blir ofte hugget ned for å gi plass til åkrer der vi dyrker maten vår. Vi trenger vann fra elvene og vi bygger demninger for å lage elektrisitet. Dette gjør at det blir stadig mindre naturlige områder igjen for planter og dyr å leve på.
Mennesker lager også mye avfall og vi forurenser luften og vannet. Dette kan skade mange arter. Alle disse problemene blir stadig større fordi verdens befolkning vokser og vokser.
Påvirker alle biologisk mangfold likt?
Det er viktig å vite at mennesker i ulike land påvirker det biologiske mangfoldet på forskjellige måter. Vi i Norge påvirker det biologiske mangfoldet mer enn en gjennomsnittlig person i verden. Det er fordi folk i rike land som Norge ofte bruker mer mat, energi og materialer.
Vi spiser for eksempel mer næringsrike måltider, bor i større boliger, reiser mer og kjøper flere ting. Når millioner av mennesker tar de samme valgene, blir presset på det biologiske mangfoldet stadig større.
Har vi innvirkning på det biologiske mangfoldet langt unna oss?
Liker du bananer, sjokolade, melk eller laks? Hvis svaret ditt på det er ja, påvirker du faktisk det biologiske mangfoldet langt unna landet vårt. Bananene dine kommer kanskje fra Sør-Amerika og sjokoladen din er kanskje laget av kakao fra Afrika. Selv husdyrene våre, som kyr og fisk, blir delvis fôret med planter dyrket i andre land.
Faktisk kommer mange av matvarene og produktene vi er avhengige av i Norge fra utlandet.
Dette betyr også at noe av presset vi legger på det biologiske mangfoldet, skjer langt unna der vi bor. Selv om vi ikke alltid kan se det, knytter tingene vi kjøper oss til det biologiske mangfoldet over hele verden.
Hvordan kan vi ta bedre vare på det biologiske mangfoldet?
Den gode nyheten er at alle kan være med på å beskytte det biologiske mangfoldet. Vi kan spise mindre kjøtt og meieriprodukter, kjøpe bare det vi virkelig trenger og gjenvinne materialer i stedet for å kaste dem.
De som styrer landet vårt kan bli enda flinkere til å beskytte skoger, elver og andre viktige områder. Bedrifter kan produsere mat og varer på måter som skader det biologiske mangfoldet mindre.
Å beskytte det biologiske mangfoldet betyr å beskytte plantene, dyrene og landområdene som vi alle er avhengige av. Til syvende og sist betyr det å ta vare på det biologiske mangfoldet også å ta vare på oss selv.