Elever på 7. trinn ved Eidsvåg skole har undersøkt hvorfor mennesker lyger med spørreundersøkelser, intervjuer, ekspertsvar og besøk hos politiet.
1: Å finne en problemstilling
Lyging var bare ett av temaene elevene på trinnet lurte på. Prosjektperioden startet med en undringstur til en lokal strand. I ukene etter fortsatte trinnet å samle spørsmål. Til slutt valgte de tre problemstillinger å forske videre på:
- Hvorfor er chili sterkt?
- Hvorfor får vi vondt i øynene av bålrøyk?
- Hvorfor lyger folk?
Elevene valgte selv hvilken problemstilling de ville jobbe med og arbeidet i grupper. Hver gruppe utviklet egne hypoteser og planla hvordan de skulle finne svar. Her får du høre om forskingen til elevene som undersøkte hvorfor folk lyger.
2: Hypoteser
Gruppene skrev ned hva de trodde kunne være årsaken til at folk lyger. Her er noen av hypotesene deres:
- Folk lyger fordi det er noe de ikke vil at andre skal vite.
- Folk lyger for å beskytte seg selv.
- Folk lyger fordi de ikke vil såre andre.
- Folk lyger for å være kul.
- Folk lyger for å ikke få kjeft.
3: Planlegging
For å teste hypotesene bestemte elevene seg for å bruke flere metoder:
- gjennomføre spørreundersøkelser på 3.–7. trinn
- intervjue folk i Bergen sentrum
- sende spørsmål til en psykolog
- besøke og intervjue politiet
- gjøre et eksperiment
- søke etter informasjon på internett
4: Undersøkelser og resultater
Spørreundersøkelse
93 prosent av elevene som svarte på spørreundersøkelsen sa at de hadde tatt godteri hjemme uten å si fra til foreldrene. Den vanligste grunnen til å ikke gi beskjed var at de ikke ville få kjeft.
Intervjuer i Bergen sentrum og svar fra psykolog
Elevene intervjuet både voksne og eldre mennesker. De fant ut at det er ganske vanlig å lyge, særlig såkalte hvite løgner.
– Vi fant ut at folk ofte lyger for å unngå negative konsekvenser og for å ikke såre noen, sier Hanne.
– Dette stemmer med det psykologen skrev til oss, forteller Georg og Louise.
Ifølge psykologen lyger mennesker oftere enn vi tror. Mange gjør det for å unngå problemer, for å beskytte seg selv eller følelsene sine, eller for å unngå at andre skal tenke negativt om dem.
Psykologen fortalte også at yngre personer ofte lyger mer enn eldre, og at forskjellen mellom menn og kvinner er liten.
Hva sa politiet?
Elevene besøkte politistasjonen og intervjuet en politibetjent.
– Det var veldig spesielt å få være i avhørsrommet. Politifolkene var veldig greie. De er jo vanlige mennesker de også, sier Leander.
– Jeg lærte at folk kan snakke fortere når de lyger, sier Lilly.
Avhørsrommet var ikke som på film, men mer som en liten stue. Politiet fortalte at de ikke bruker løgndetektor. De sa at det finnes noen tegn som kan gjøre at de blir ekstra oppmerksomme. For eksempel kan en person som ikke snakker sant, begynne å snakke fort eller svare raskt tidlig i avhøret. Når personen senere snakker saktere og kanskje ser litt opp i luften, kan det være et tegn på at det som blir sagt er sant, men politiet understreket at de ikke kan avsløre en løgn bare ved å se på kroppsspråket. Politiet må sjekke opplysninger fra flere kilder for å finne ut hva som er sant.
Et eksperiment som ikke gikk helt som planlagt
Elevene ønsket også å undersøke om mennesker ville lyge for å få en belønning, for eksempel godteri. De planla et forsøk på Torgallmenningen i Bergen.
Men forsøket gikk ikke slik de hadde tenkt. Noen av deltakerne forsto ikke hva de skulle gjøre. De tok bare imot godteriet uten å svare på spørsmålene og da ble det vanskelig å sammenligne gruppene.
Da lærte elevene noe viktig: Når man forsker på mennesker, må alle forstå hva de skal gjøre. Hvis ikke, kan resultatene bli usikre.
5: Hva de fant ut
Elevene oppsummerer resultatene.
– Vi fant ut at de fleste av hypotesene våre stemte ganske godt. Det vanligste er å lyge for å unngå problemer, for å ikke såre noen og for å bli likt, sier Ludvig.
Tips til andre som vil forske på lyging
Elevene har noen råd til andre som vil undersøke hvorfor mennesker lyger.
– Dra til et sted med mye folk og intervju tilfeldige personer, gjør spørreundersøkelse
med barn på skolen din og finn på noe gøy å gjøre, for eksempel et eksperiment, sier
Mina.
– Og intervju noen som jobber med folk, legger Leander til.