I klasse 3E på Grefsen skole går både elevene og læreren Alva inn i forskermodus. Men hva er egentlig forskermodus? Det handler om å stoppe opp, følge med, undre seg og stille smarte spørsmål, akkurat slik forskere gjør.
For å varme opp forskerhjernen satte 3E i gang med flere eksperimenter. De testet blant annet Nysgjerrigper-eksperimentet Flytende tegninger, der tegninger plutselig svever i vann. De testet også Fastlåst finger, som nesten virker magisk. Og vet du hva? Når vi først begynner å undre oss, kommer det fort mange spørsmål.
Etter hvert fylte klasserommet seg med spørsmål fra elevene. Elevene drøftet dem, delte ideer mellom seg og lagde hypoteser. Sammen fant de ut hvilke spørsmål som passet å forske på i tredje klasse og det var ikke de aller enkleste, men spørsmål de faktisk kunne undersøke selv.
Da det var tid for å stemme over hva de ville forske på, oppdaget de at de hadde forskjellige ønsker. Den problemstillingen som fikk flest stemmer, fikk faktisk bare åtte! I stedet for å velge bort ideer, lot Alva elevene jobbe i grupper med problemstillinger de virkelig brant for.
Til slutt stod 3E igjen med fire spørsmål de ville utforske videre. Nå skal du få bli kjent med hva elevene i 3E forsket på.
Hva vil Grefsen-elevene bli når de blir store og hvorfor?
Forskergruppen jobbet ut fra fire hypoteser:
- Vi tror at mange vil bli leger, advokater, forskere eller musikere.
- Vi tror at mange velger samme yrke som familien.
- Vi tror at yngre elever vil bli rike.
- Vi tror at jenter og gutter svarer forskjellig.
For å undersøke hypotesene laget forskerne en spørreundersøkelse. Den delte de ut til én klasse på hvert trinn på skolen. Til sammen svarte 140 elever.
Svarene fra alle elevene ble lagt inn i et Excel-skjema, slik at forskerne kunne telle og sammenligne. Det var mye informasjon å holde orden på.
Dette fant forskerne ut:
- Elevene på Grefsen skole vil bli mye forskjellig.
- De mest populære yrkene var fotballspiller, arkitekt og YouTub-er, og ikke lege, advokat, forsker eller musiker.
- 68 elever vil bli noe de allerede liker å gjøre nå. Kun åtte elever sa at de ønsket å bli det samme som noen i familien.
- Jenter og gutter tenker ulikt om framtiden.
Det mest spennende funnet var hvor forskjellige svar de 140 elevene ga. Av alle 140 var det kun 18 stykker som ville bli det samme.
På Grefsen skole finnes det mange ulike tanker om framtiden og det viser hvor mange muligheter som finnes. Det er bra!
Når inkluderer vi best i friminuttet?
To forskergrupper undersøkte dette spørsmålet. Begge mente at vi inkluderer best når vi er glade og når vi leker sammen.
Forskere fant ut at det å leke fire sammen er ekstra bra. En elev forklarte det slik:
– Hvis én blir litt utenfor, kan en annen gå bort til han eller henne, og da blir det to og to.
Forskerne var også opptatt av hva slags lek som fungerer best. Én gruppe hadde stor tro på leken haren. Den andre mente at sang, dans og aking gjør det lettere å inkludere. De sa at i slike leker kan man glemme vonde tanker og bare være glad. Men alt ga ikke samme svar. Aking fungerte bra for inkludering i én gruppe, men ikke i den andre.
Begge gruppene var enige om én ting: Vi inkluderer best når vi er glade.
Likevel oppdaget de noe som skilte seg ut: En person som var glad inkludere likevel ikke godt. Det fikk forskerne til å undre seg. Å melde seg på en lek man ikke pleier, viste seg å ikke hjelpe på inkluderingen. Hva tror du kan være grunnen til det?
Noen av forskerne la merke til at inkludering fungerte aller best når elever som vanligvis ikke leker sammen, gjorde det. Det fikk dem til å tenke nøye etter: Kanskje er vi ekstra på jobb da og da faller vi kanskje ikke nn i de faste mønstrene våre?
Hvordan kan vi ake raskest?
En av hypotesene var at det ville gå raskest med olje under akebrettet. Forskerne hadde stor tro på denne hypotesen og gledet seg veldig til å prøve den ut.
Men da de testet dette, skjedde det motsatte: Det gikk saktere!
Forskerne begynte å diskutere hvorfor. De tror snøen festet seg til oljen og at det gjorde akebrettet tregere enn vanlig. Dette var litt skuffende, men også veldig spennende ettersom det var helt uventet.
Elevene ville gjerne ha testet flere oljetyper og også prøvd med smør under akebrettet, men det rakk de ikke denne gangen.
Hvordan kan vi hoppe høyest på akebrett?
Denne gruppen hadde store planer: De ville bygge store og bratte hopp, teste ulike akebrett og helle vann i bakken for ekstra fart.
Men naturen hadde en annen plan for dem. Snøen var kjempehard og isete, så det var umulig å bygge hoppene de hadde planlagt.
Forskerne lærte noe viktig: Av og til møter vi på hindringer vi ikke kan kontrollere. Og nettopp det er også en del av forskerjobben.
