Noen er redde for edderkopper. Noen er redde for mørket. Noen er redde for hunder. Andre synes ikke noen ting er skummelt! Hvorfor blir vi redde, og hvorfor er vi ikke redde for det samme? Det ville 2. trinn på Eidsvåg skole finne ut av da de jobbet med Nysgjerrigperprosjektet sitt.
1. Problemstillingen
Først måtte klassen finne ut hva de hadde lyst til å forske på. De hadde mange forslag! Faktisk over hundre spørsmål.
Noen lurte på:
- Hvorfor er bamser myke?
- Hvorfor blir huden rynkete når vi bader?
- Hvorfor er vi redde for forskjellige ting?
Til slutt stemte de over spørsmålene. Spørsmålet flest hadde lyst til å undersøke, var:
Hvorfor er vi redde for forskjellige ting?
2. Hypotesene
Elevene på 2. trinn grublet på hva de trodde kunne være grunnen til at vi ikke er redde for det samme. De laget seks hypoteser.
De trodde vi kan være redde for forskjellige ting, fordi:
- synet påvirker hva vi er redde for
- hjernen kan lure oss
- vi er forskjellige
- noen dyr og insekter er skumlere enn andre
- noen ting er farlige, andre ikke
- det har skjedd noe med oss før
3. Planlegging
Hvordan kunne de finne ut om hypotesene stemte? Klassen snakket sammen om hvordan hver av hypotesene kunne testes. Noen forslag var litt vanskelige å gjøre, og da måtte de komme på andre måter å undersøke det samme.
De bestemte at de skulle:
- lage et mørkerom med en sanseløype
- lage skumle bokser
- intervjue en dyrepasser på Akvariet i Bergen
- intervjue voksne på skolen
- lage en spørreundersøkelse
De hadde mange forslag til hva som kunne være inni de skumle boksene.
Noen foreslo ekte edderkopper og slanger! Men det fikk de ikke lov til. I stedet fant de ting som kunne kjennes litt ekle eller skumle ut, for eksempel gelé og lekespindelvev.
4. Undersøkelsene
Blir vi reddere når vi ikke kan se?
Elevene ville teste om synet påvirker hva vi er redde for.
Siden de ikke kunne lage et helt mørkt rom på skolen, laget de spesielle briller som de teipet igjen så man nesten ikke kunne se. Så skulle elever på trinnet gå gjennom en løype med brillene på.
I løypa var det:
- tau som hang ned fra taket
- ting på gulvet
- spindelvev
Mange syntes det var skumlere når de ikke kunne se hva som var rundt dem.
Kan hjernen lure oss?
For å teste om hjernen kan lure oss lagde elevene skumle bokser. Utenpå boksene var det bilder. Det kunne for eksempel være et bilde av en manet, men inni boksen var det gelé. I en av boksene var det bilde av en rotte, og inni boksen løftet en elev en hårete lekeedderkopp opp på hånden til den som stakk hånden nedi.
Selv om mange visste at det ikke var noe farlig der, syntes de likevel det var skummelt å ta hånden nedi. Kanskje hjernen kan lure oss?
Er store barn mindre redde?
Elevene lagde en spørreundersøkelse på skolen. Der fant de ut at det var forskjell på elevene på 7. og 1. trinn. Elever på 7. trinn var mindre redde enn elever på 1. trinn. Kanskje det er fordi de vet mer om hva som er farlig, og hva som ikke er det?
Er noen dyr skumlere enn andre?
For å finne ut av dette, intervjuet de en dyrepasser på Akvariet i Bergen. Hun fortalte at mange er redde for dyr de aldri har møtt før, for eksempel hoggorm. Hun fortalte også at haier har litt oppskrytt rykte, og at de ikke er så farlige som mange tror.
Har det skjedd noe skummelt tidligere?
De intervjuet også noen voksne på skolen. En voksen fortalte at han fortsatt er redd for veps, fordi han ble stukket i munnen da han var liten. Kanskje det vi har opplevd før, kan påvirke hva vi er redde for?
5. Dette fant de ut
Elevene oppsummerte hva de hadde funnet ut.
Det ser ut til at:
- vi kan bli reddere når vi ikke kan se
- hjernen vår kan lure oss til å tro at noe er farlig selv om det ikke er det
- vi kan være redde for ting vi aldri har møtt
- vi er redde for forskjellige ting, fordi vi er forskjellige
- store barn kan være mindre redde enn små barn
- kunnskap kan gjøre oss mindre redde
- dårlige opplevelser kan gjøre oss mer redde
6. Fortell til andre
Til slutt fortalte elevene om forskningen sin på skolen sitt Nysgjerrigpertorg. De viste film, plakater og forklarte hva de hadde funnet ut til andre elever. Mange gruet seg litt først, men syntes det var gøy å fortelle om prosjektet likevel.
Publikum fikk prøve mørkebrillene og putte hendene i de skumle boksene.
– Det var mest de voksne som skrek, forteller elevene.
Læreren syntes det var noe av det morsomste med prosjektet.
