Undringsjakt er en morsom måte å hjelpe elevene med å finne spørsmål de kan forske på. Her får hver elev være aktiv, oppleve frihet og bruke sansene sine.
Aktiviteten passer godt fra 1.–7. trinn. Elevene skal ut på jakt etter noe de lurer på. Skoleområdet, både ute og inne, kan fungere fint.
Målet er å finne spørsmål om noe som er nært dem.
Før jakten
Dere bør ha en idémyldring om hvor jakten kan foregå. Aktuelle steder kan være skolegården, fotballbanen, klatrestativene, biblioteket, gangene utenfor klasserommene, klasserommet, gymsalen og så videre. Samtalen er viktig for å skape engasjement og for å gjøre en avtale om hvor det er greit å gå, og hvor det ikke er greit å gå. Gjør elevene bevisst på tilliten du gir dem ved å la dem få gå på undringsjakt.
Gjør en tidsavtale med elevene. Cirka 30 minutter kan være passelig tid for en undringsjakt. Det er bedre å gjenta aktiviteten en annen dag enn å la en jakt vare for lenge.
Under jakten
La elevene gå i små grupper slik at de kan undre seg sammen og inspirere hverandre. Gi hver gruppe en bunke med små ark (15–30 ark). Når elevene er på undringsjakt og det dukker opp et spørsmål, skriver de det ned med én gang. Det skal være ett spørsmål per ark. Be elevene lete etter noe de synes er rart, eller noe de ikke skjønner – noe de lurer på!
Det kan være lurt å begrense området når de yngste elevene går på undringsjakt, og heller gjennomføre aktiviteten flere ganger på ulike områder. Du kan være sekretær for de elevene som trenger skrivehjelp. Før undringsjakten starter, stiller du deg et sentralt sted og avtaler at de som vil ha skrivehjelp, kommer til deg hver gang de har funnet et spørsmål.
Etter jakten
Samle sammen lappene
Når elevene kommer tilbake fra undringsjakten, samler du inn lappene med spørsmål. Det er fint om elevene får tid til å fortelle om noen av spørsmålene som har dukket opp. Det synes de er gøy, og på den måten kan de inspirere hverandre.
Les gjennom spørsmålene
Deretter må du lese gjennom spørsmålene. Et spørsmål fra en undringsjakt kan for eksempel være: «Hvorfor er det så rotete i 5.- og 6.-klassegangen, og ikke i 2.-klassegangen?» Det kan være nyttig å plukke ut noen av spørsmålene (fem–ti) som kan være interessante forskningsspørsmål.
Be elevene formulere hypoteser
Så kan elevene trene på å lage hypoteser. Da forteller de hva de tror er svaret på spørsmålet før de har forsket. Still spørsmålet i du-form, for eksempel: «Hvorfor tror du det er så rotete i 5.- og 6.-klassegangen og ikke i 2.-klassegangen?». Slik får elevene tenkt nøye gjennom flere aktuelle forskningsspørsmål.
Lytt til elevenes svar
Når du lytter til elevenes svar, får du informasjon hva de kan synes det er interessant å forske på. Hvis de viser engasjement og lager gode hypoteser til et spørsmål, kan dette være et aktuelt forskningsspørsmål.
Undringsjakt i lekse
Undringsjaktene kan også gjøres som leksearbeid. Oppfordre elevene til å samarbeide med klassekamerater eller ta med noen i familien på undringsjakt. Det er best å gjøre en undringsjakt på skolen før elevene gjør det hjemme.