Alt innhold

Nærbilde av et villsvin som ser mot kameraet.

Helt vilt!

For tusen år siden var det flokker med villsvin i Norge. Etter hvert forsvant de fordi alle jaktet på dem. Nå er villsvinene på vei tilbake i norske skoger.

  • Publisert
  • 6. juni 2016

Helt vilt!

  • Publisert
  • 6. juni 2016

For tusen år siden var det flokker med villsvin i Norge. Etter hvert forsvant de fordi alle jaktet på dem. Nå er villsvinene på vei tilbake i norske skoger.

Nærbilde av en Marihøne som klatrer på en kvist.

Sterke farger = mer gift!

Visste du at marihøner har gift i kroppen? Giften kan være vond eller irriterende for fugler som forsøker å spise marihønene. Men heldigvis er de ikke farlige for oss mennesker.

  • Publisert
  • 30. mai 2016

Sterke farger = mer gift!

  • Publisert
  • 30. mai 2016

Visste du at marihøner har gift i kroppen? Giften kan være vond eller irriterende for fugler som forsøker å spise marihønene. Men heldigvis er de ikke farlige for oss mennesker.

Illustrasjon av en gulerot.

Frukt og grønt er miljømat

Hvert år blir det 80 millioner nye munner å mette på jorden. Derfor blir det stadig viktigere å tenke gjennom hva vi spiser.

  • Publisert
  • 23. mai 2016

Frukt og grønt er miljømat

  • Publisert
  • 23. mai 2016

Hvert år blir det 80 millioner nye munner å mette på jorden. Derfor blir det stadig viktigere å tenke gjennom hva vi spiser.

Et gammelt drikkehorn med støtteben.

Gjenstandene som forteller historien

Visst er Norges historie full av spennende begivenheter. Her oppsummerer vi Norges historie gjennom ting – gjenstander som er funnet rundt omkring i Norge. Kanskje i en steinrøys, i en grav eller bortgjemt i en krok på et støvete loft.

  • Publisert
  • 11. mai 2016

Gjenstandene som forteller historien

  • Publisert
  • 11. mai 2016

Visst er Norges historie full av spennende begivenheter. Her oppsummerer vi Norges historie gjennom ting – gjenstander som er funnet rundt omkring i Norge. Kanskje i en steinrøys, i en grav eller bortgjemt i en krok på et støvete loft.

En kvelerslange som slynger seg rundt en gren.

Kvelerslanger kveler ikke

Hvem grøsser vel ikke bare ved tanken på en tigerpyton eller en anakonda? Vågale forskere har gjort grufulle nye oppdagelser om kvelerslangene.

  • Publisert
  • 22. april 2016

Kvelerslanger kveler ikke

  • Publisert
  • 22. april 2016

Hvem grøsser vel ikke bare ved tanken på en tigerpyton eller en anakonda? Vågale forskere har gjort grufulle nye oppdagelser om kvelerslangene.

Hvorfor lar hvitveisen seg farge blå, men ikke rød og grønn?

På våren plukket de hvitveis og vannet de med farget vann, men bare den blå konditorfargen farget hvitveisen, og ikke den røde og grønne. Hvorfor i alle dager var det slik? Norges nyeste hvitveis-eksperter har forsket på et spørsmål selv ikke ekte forskere kunne gi en bedre forklaring på.

  • Publisert
  • 21. april 2016

Hvorfor lar hvitveisen seg farge blå, men ikke rød og grønn?

  • Publisert
  • 21. april 2016

På våren plukket de hvitveis og vannet de med farget vann, men bare den blå konditorfargen farget hvitveisen, og ikke den røde og grønne. Hvorfor i alle dager var det slik? Norges nyeste hvitveis-eksperter har forsket på et spørsmål selv ikke ekte forskere kunne gi en bedre forklaring på.

Illustrasjon av mat som kastes på forskjellige måter.

Hvorfor kaster vi så mye mat?

Mange får nok et stikk av dårlig samvittighet når spisbar mat går i søppelkassa, og resultatene sjetteklassingene kommer fram til kan tyde på at at det er gode grunner til det: vi kaster mat fordi vi har råd til det, vi handler for mye og vi tar for mye hensyn til datostemplinga. Elevene kan også fastslå at det vi kaster aller mest av er rester fra fat og skål. Rådet deres er enkelt: Spis opp maten din!

  • Publisert
  • 20. april 2016

Hvorfor kaster vi så mye mat?

  • Publisert
  • 20. april 2016

Mange får nok et stikk av dårlig samvittighet når spisbar mat går i søppelkassa, og resultatene sjetteklassingene kommer fram til kan tyde på at at det er gode grunner til det: vi kaster mat fordi vi har råd til det, vi handler for mye og vi tar for mye hensyn til datostemplinga. Elevene kan også fastslå at det vi kaster aller mest av er rester fra fat og skål. Rådet deres er enkelt: Spis opp maten din!

Meldinger ved utskriftstidspunkt 10. mai 2026, kl. 12.20 CEST

Det ble ikke vist noen globale meldinger eller andre viktige meldinger da dette dokumentet ble skrevet ut.